Nesten-ulykke

Jeg og Awa Linnea var på vei hjem, triste og litt nedstemte fordi vi kom fra centralen hvor vi har sendt tante Maria og onkel Stephan hjem til Norge. Vi går av på Vitemölle og skal innom bakeriet for å kjøpe boller. Kommer til fotgjengerfeltet og venter på å få krysse gaten. Gaten har to filer hver vei. En bil stopper for at vi skal få gå over. Jeg nikker høflig som takk og er kommet halvveis over veien i det jeg ser at en taxi er på vei rett mot oss i en sinnsyk fart! Med hjertet i halsen bråstopper jeg og mens taxien dundrer forbi, og sjåføren er helt upåvirket av at han nesten traff barnevognen med min dyrebare datter i. Jeg er så redd at jeg nesten begynner å gråte, men i stedet overmannes jeg av et altoppslukende sinne som formelig spyr eder og galle (høylydt) etter den *biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip* personen som nesten meiet oss ned på FOTGJENGERFELTET.
Hallo. Dette skiltet og de malte, hvite stripene over asfalten fatter t.o.m jeg hva signaliserer!



Jeg vil flytte hjem til Sommarøya. Der er det mer trolig at bilistene stopper for å hilse heller enn at de meier deg ned.

Trur du det gjør nåkka?

Når man får følgende lekse: les tre noveller og lever inn 2-3 sider med 2-3 eksempler på stylistic traits du har funnet...
...når man ikke har hatt noen forelesninger om stylistics traits og egentlig ikke helt forstår men ikke har tid til å få hjelp...
Når det er 2 år siden man hadde grammatikk og ikke lenger (if ever) er så drevet i nounphrases og postmodifiers...

...tror du det gjør noe da om man gjør et halvhjertet (huff) forsøk og heller smiler pent til læreren?


Kjenner jeg blir grepet av to sorter angst her:

1) Angsten over å være en dårlig student. Jeg vil jo egentlig være BEST!
2) Angsten over det faktum at jeg om 3 år, dersom alt går etter planen, er utdannet lærer og på nåværende tidspunkt tenker hvordan-i-all-verdens-navn-og-rike-skal-jeg-da-ha-noe-som-helst-kunnskap-om-relevante-emner-å-lære-ut???

Dronningmia sender ut et lite nødrop fra den sydlige delen av Sverige, og håper på bedre mer effektive og opplyste studiedager.

Se!

Se så fin header jeg har fått!! Takker og bukker for LilleMag for fin designerhjelp!:)

Francis dro til moderlandet i dag for å hjelpe svigermor som har blitt syk. Han kommer hjem igjen på torsdag, så jeg er gressenke noen dager framover. Litt utfordring, for det er ganske mye som står på programmet dagene framfor. Passer på å putte inn litt kos og moro der jeg kan for å ha noen gulroter i hverdagen...:)
I ettermiddag skal f.eks jeg og Awa Linnea på "Lugna Gatan" og se naboen vår, Sendi, danse! Det blir göy.

Og til helga tar jeg helt fri fra skole og kirke og alt, og skal kose meg med Norgesbesök av Stephan, Maria og Albert i magen! Gleeeeeder meg!!

Nå skal jeg returnere til stylistics traits in American short stories - juhuu... Ha en fortreffelig mandag!

fred og politikk og sånn.

Vår lille familie kom nettopp hjem etter en fin dag nede i byen. Vi har spist indisk take away og vært lenge i Folkets Park som har verdens beste lekeplass - loves it!:)

Kanskje noen av dere har fått med dere at det nå i helgen arrangeres European Social Forum her i Malmö, og folk fra hele verden strømmer til. Politikk, globalisering, klima, menneskeverd og menneskerettigheter etc. Jeg har hatt mye moro med å kategorisere deltagerne, som gjerne blir sett med dreads og palestinaskjerf og en falafel i hånden...
Og i går snek jeg meg også inn på et par nordmenn jeg fant på vei hjem. De var hjertelig engasjerte og tilbydde meg å bli med på den Største Demonstrasjonen i Malmös Historie. Ryktet sier 20 000 mennesker. Forhåndspåmeldte var 7000.

I dag overvar vi denne demonstrasjonen, og det var en opplevelse - på godt og ondt. Hemköp og andre butikker i de aktuelle hovedgatene hvor demonstrasjonen passerte stengte (vi ble dermed kastet ut fra handleturen vår på Hemköp pga sikkerhetsrutiner) og politiet var linet opp med litt her og der.
Alt gikk rolig, men høylydt, kreativt og musikalsk for seg...

...inntil verdens største idioter - sorry - dukker opp. Anarkistene.
Selvfølgelig maskerte (ikke så tøff innerst inne? ikke guts nok til å vise til 100% hva du står for?) og med en skikkelig aggressiv holdning. En fjottete kvinne hauser opp sine tilhengere gjennom roperten "Låt inte polisen provosera dig! Dom bara står där och tror att dom behövs! Låt dom inte provosera dig!". Resultatet var selvfølgelig en utpreget aggressiv holdning, hvor hele anarkist-gjengen ga fingern til politiet og ropte "Fuck the police" og enkelte gikk helt opp i ansiktet på politiet og viste tydelig sin disrespect. Det kulminerte i at de begynner å kaste flasker på politifolket (det var snakk om 9 stk der vi sto).
Går det ann å være så teit? Og idiotiske? Hva er det de prøver å si? Sånne folk er bare ute etter bråk.

Blant oss tilhørere var det mange barnefamilier og vi måtte ta våre små barn og vogner og løpe inn sidegatene for ikke å rammes av anarkistenes idioti. Jeg blir så provosert!

Hva er egentlig ytringsfrihet?
Hva skjer med respekten for enkeltmennesket? Er ikke politikvinnene og mennene som sto der likeverdige med oss andre? Er det så grusomt å se folk i uniform? Har ytringsfriheten ingen grenser, ikke engang når din ytring (og her meningsløse raseri) går utover dine medmennesker?

Det var helt sykt å være der. Først kommer alle disse bannerne hvor mennesker roper etter harmoni og fred og kjærlighet og rettferdighet. Også kommer det der.

Det er som Francis sa: demonstrasjonen bar banner for fred i den ene hånden, og glassflasker i den andre hånda.

Jeg er rystet.

Forsøkte å legge til et filmklipp Francis tok av hele opptøyet, men får det ikke til... men her er en link til reportasje fra stedet hvor vi står, de siste bildene i bildeserien er faktisk akkurat der vi var! Dere ser også bilder fra Elskede Rosengård...:)

deilige høstdag!

Har nettopp stasjonert meg ved mitt 100 år gamle kjøkkenbord, har en varm kopp green tea and lemon med en stor skje honning ved min side. Fra kjøkkenvinduet mitt ser jeg masse fine trær (vet ikke hvilken type, hahaha) som så vidt har begynt å kle seg i høstfargene. Og jeg vet at det er friskt og kjølig ute, selv om sola skinner, for jeg har nettopp levert Awa Linnea i barnehagen...det er så deilig med sånne fine høstdager!!! Føler litt at dette er MIN dag, alt går min vei i dag liksom!:) Awa Linnea har slutta å gråte når vi leverer henne, hun trives der og går rett inn til frøknene og barna og er gla og fornøyd...deilig!

Planer for i dag:
Analysere og finne stylistics traits i tre amerikanske noveller. (Kremt, LEKSE. Ville heller ha lest krim eller den nye boka til Marian Keyes eller Karen Kingsbury...)
Lunsj med Lovisa på en av mine favorittkaféer, Sorl, som ligger mellom Möllan og Triangeln.
Må ut og kjøpe permer og plastlommer.
Planleggingsdate med alle lederne i Life-arbeidet i kveld.

Deilige fredag!!!

Blondie goes brownie!

I morges:



Nå:







Hva syns dere?

A small step for mankind, a big step for me...

Etter mange måneder, og faktisk et par års drømming og fundering og analysering og vurdering, har jeg omsider tatt det enorme steget. Kl 9:40 i morgen har jeg booket tid på Sex Stolar, hvor min kjære frisør skal gjøre en extreme makeover på meg. Neida, jeg skal ikke klippe meg guttekort for å ligne på Cathy i Helene og gutta.
Jeg skal trå over i brunettenes verden...eller hvertfall en nyanse av deres verden!

Etter at avgjørelsen ble tatt har jeg gjort meg en del funderinger rundt dette. Do blondes have more fun? Hvordan kommer dette til å forandre meg? I sommer mistet jeg liksom litt av identiten min, når min kjære svigersøster ble til Maria Voll, haha! Og hva nå når de blonde lokkene forsvinner? Blant mine kjære fjortiser går jeg ofte under navnet "Legally Blonde 3" (long story), men hvem blir jeg nå? Kommer jeg plutselig til å bli mørk og mystisk og more likely to become a lawyer nå?
Hvem blir jeg nå? Eller forblir jeg meg? Kommer jeg plutselig til å bli bedre i matte? Kommer italienerne til å bry seg mindre?

Blir det litt:



VS.




nå?

Hvem vil du helst være? Eller kan man krysse de to?

God morgen!

Dagen starta litt hmm...dårlig. Ble sjokk-vekka av Francis som sprang for å nå forelesning. Har hatt en litt trist og lei datter på mårrakvisten. Man har liksom kommet til et punkt i livet når det ikke handler om å stå opp på feil fot, for det er så mange føtter som skal opp å stå at faren for at en av de startet feil på mårran er litt større...! Men enden kan likevel bli bra. ;)

Men nå har vi hvertfall fått i oss frokost med deilig smoothies. Awa Linnea ser på Världens största kör på Barnkanalen, og snart er vi klar for barnehage og skole. Skal også innom byen å gjøre noen viktig innkjøp, skolebøker og accessories...:)

Ha en fin dag allesammen!

Ny fase

Sitter her med en stor kopp kaffe og et par knekkebrød. Alene!
Jeg har ganske nettopp kommet hjem etter å ha levert Awa Linnea i barnehagen. Dette er første gangen vi lar henne være igjen der helt alene...og egentlig har jeg en sånn "endelig"-følelse. Her i Sverige er tilvenninga på hele 2 uker. De tar det saaaaaaaakte, saaaaaaaaaakte, begynner med et par timer og øker bittelitt på tiden hver dag, hele tiden med foreldrene tilstede. Det har sikkert en del fordeler (lar den delen være igjen til min soon-to-be-pedagog-mann), men jeg tenker vel at hun ikke helt venner seg til å være der på ordentlig, når vi er der. Hun er jo tusen ganger mer mammig og litt mer baby liksom, enn når vi ikke er der.

Uansett. Det var en fröjd å høre og se henne i dag!

Jeg: Awa Linnea, nå skal vi gå i barnehagen!
Awa Linnea (kaster hendene opp i lufta og roper): JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!

Når vi kom dit tok det bare ca 2 minutter før hun sprang fra meg og hentet dukkevogn og dukke og dukkepotte og mat til dukka og en veske og la i vei med noen andre småjenter. Etter en stund skulle jeg gå, og da ble hun litt i tvil, men det gikk egentlig veldig bra. Jeg kjenner fred, i motsetning til den onde klumpen jeg hadde i magen med tanke på dette i hele sommeren.
Selv har jeg jo aldri gått i barnehage, og skulle på mange måter ønske jeg kunne gi min elskede skatt samme mulighet. Men må vel nok en gang innfinne meg med at jeg desverre lever i en tidsalder da kvinnen ikke lenger skal forsørges av sin mann alene, hehehe. ;)



I morgen begynner det ordentlige hverdagslive, da begynner jeg som student på høyskolen. Jeg gleder meg! Skolebøker - give it to me! Forelesninger - I am SO ready for you! Kaffeautomater! Nye bekjentskaper! Filofax som fylles opp (selvsagt med pennefarger som matcher hverandre og skaper snygg ordning och reda och därmed LUGN). Skal til og med gi SATS en ny sjanse i høst. Kremt. Sebastian savner meg nok nå.
Alt dette er HØST. Og slenger man på litt kjøligere vær, etterhvert deilige høstfarger og løv, regntunge dager og kafebesøk, sesongstarter av mine favorittserier....da finner man snart grunnen til at høsten er min FAVORITT-TID. I love it.