en bekjennelse midt i flytten

Nå har vi holdt på å renovere den nye leiligheten i et par uker (snart 3!!??!) parallelt med at vi pakker ned den gamle, må vaske den grundig (for ikke å få bot av husverten), har hatt 2 ukers tilvenning med Embla i barnehagen + tusen andre ting som følger med flytting. + livet generelt (som forøvrig er meget spennende).

Uansett, denne flyttingen tok litt lengre tid enn vi hadde tenkt altså. Nå føler jeg at vi/jeg har gått i gjennom følgende faser:

1) entusiasmen som følger med å overta en leilighet og iverksette boligdrømmen

2) spirende frustrasjon i det man innser at ting tar tid (les: forarbeid som i malingsteip. les: når man tror man er ferdig men innser at man må male kjøkkenskapene en gang til.) Add bekkenløsningssmerter til dette (så sinnsykt intenst - ikke i nærheten av hva jeg hadde med jentene. Vedvarig VONDT liksom. Blæ.)

3) I'm-about-to-kill-somebody - følelsen (les: Francis. Ikke nødvendigvis fordi han fortjener det. Men fordi det er vi to mot tiden liksom. og her har vi forøvrig ulike tidsperspektiv. Francis lever i den afrikanske tiden-kommer-bobla, noe som kan være kilden til aggresjon når jeg befinner meg i en helt annen boble. Nemlig tiden-går-bobla.)

4) Jeg-ser-lyset-i-tunnelen - følelsen! Der er jeg nå. Har en oversikt over hva som er igjen å gjøre, mål for hva som må gjøres hver dag for å rekke å bli ferdig. Deilig når man overskrider sine egne mål!!

På lørdag går flyttebilen og det blir veldig rart, trist (naboene våre, snufs!), gøy, deilig, romslig, spennende... Nå som leiligheten fylles med pappeske etter pappeske blir det hele litt mer forståelig. Awa Linnea og jeg har nedtelling. 4 netter til i denne leiligheten.

Her kommer bekjennelsen:

I dag var jeg innom butikken en snartur og der falt øynene på en fristelse for meg. Neida, ikke de salte dødningeskallene eller ostepopen. En gammel Danielle Steel film! Jeg kunne ikke dy meg... jeg vet ikke hva det er som gjør at fristelsen blir så stor. Syns jeg de filmene er bra? Nei. Bøkene? Nei. Likevel er det noe som gjør at jeg ikke kan holde meg fra å lese bøkene og se filmene. Lurer på om det er litt nostalgitripp fra juleferier når jeg var tenåring, og mamma og jeg så på disse filmene som gikk på tvn.

Historiene er alltid de samme: vakker kvinne med en eller annen kobling til Frankrike. Har det grusomt. Treffer en fantastisk mann og livet blir flott og hun får barn.

En virkelighetsflukt? (Men det ligner jo litt på livet mitt i grunn! Bortsett fra den grusomme delen.) Hva det enn er så gleder jeg meg veldig mye til å legge meg med macen i senga nå og se den filmen jeg fant for 39,- i dag... hehe. Et deilig avbrekk fra alt flytterelatert som kverner i hodet mitt nå (Mye å skulle huske på!!!). Bare tittelen, folkens: Remembrance. Oh la la.

plæstik fæntastik

I dag hadde jeg en First Timer. For første gang i mitt liv satte jeg mine ben innenfor dørstokken til plastisk kirurgi! Nå kurrer du deg sammen i sofakroken og lurer godt på hva jeg hadde der å gjøre, eller hur?Jeg vet ikke hvordan andre opplever det når de skal treffe overlegen på avdelingen for plastisk kirurgi altså, men jeg fikk et intenst behov av - på tross for at vi skulle være der grytidlig på morgenen = litt mårrastress med småbarn osv osv osv - å ta meg bra ut. Hoppe i dusjen, sminke meg fint, slette håret (ok da, går aldri utfor døra uten sminke og fiksa hår! ) og kanskje viktigst: klær som gjør at overlegen ikke hopper på meg for å fettsuge/ brystforstørre/ ansiktsstramme (?) eller botoxere meg. Eller restylane eller hva det heter. Kjente behovet for å virkelig framtre som en velstelt, fin mamma... ingen på venterommet skulle liksom tro at jeg var der for å fikse på noe!

Venterommet var tomt bortsett fra et gammelt øk med solbriller i en stol og en sterkt parfymert mann i resepsjonsavlukket (Var vänlig och respektera andras privatliv - aktig skilt på døren inn dit). Dessuten var det ikke meg timen var for. Nei, det var for min sukkersøte Embla-skatt! Hun har et såkalt hidden ear og nå skulle de se om det var nødvendig å legge henne i narkose, snitte det opp osv osv osv. IKKE et initiativ som kom fra oss altså, og jeg ble veldig lettet da overlegen sa at det ikke var nødvendig å gjøre noe med det, det får i såfall være opp til Embla når hun blir bevisst på det selv. Takk og lov. :)

---

Har ellers hatt en fin dag: det går bra med Embla på tilvenning (som tar 2 uker i Sverige!). Jeg og fineste Josefine har gått tur til den nye leiligheten. I dag har de vært og slipt og polert parketten i stua - det ble som et nytt gulv jo! Veldig fornøyd. I går bestilte vi nye gulv til soverommene også... blir fint! Nå venter jeg på at Francis skal komme hjem fra butikken med sjokolade, skal få unna litt fix (som å lage plan for flytt + vask +++) og bare ta livet med ro. Gleder meg til å flytte!!!

sannheten om rødhette (og annet tjafs...)

Hørt ved middagsbordet i dag:

Awa: När jag var en liten jente, det var nu, då var jag ute i skogen og plukka bær.

Dronningmia: Åh, så artig.

Awa: Og då kom ulven!

Dronningmia: Oi! Ka han sa?

Awa: Han sa ingenting för då tok jag mitt sverd og schvoooosh!

Dronning: Så tøff du va!

Awa: Og då kom jegern og hjelpte meg og dem skjøt ulven! Det var när jag var en liten jente, nu.

Så da vet vi det. :)

Dette er ikke personen du vil møte på når du er på bærtur i skogen... sverd og greier!

...

Vi har malt en del i leiligheten, men har innsett at det kommer til å ta litt lengre tid enn antatt... og at det er bedre å være helt ferdig med det som skal gjøres når vi flytter inn. Men det er deilig å være i gang og det er deilig med her-kommer-vi-til-å-trives-følelsen!

Har hørt at renovering kan være en prøvelse for forholdet... vel, våre ulikheter trer hvertfall fram! I helgen malte jeg egenhendig stua og det største soverommet og kjøkkenet i hovedsak. Francis har sparklet, limt litt på noen tapeter, skrudd ut en del ting fra veggene, fiklet med iphonen sin, digget til musikk, drukket kaffe og fulgt arbeidet mitt med argusøyne...

... hehe, neida. Eller jo, det er sant, men arbeidsfordelingen er basert på hans tålmodighet = perfekt for plukkarbeid/ grunnarbeid som må gjøres nøye vs. min utålmodighet = vil bli fort ferdig... med alt! Han er også veldig hendig og ha pga høyden. Jeg når liksom ikke helt opp for å teipe langs taket selv om jeg står på krakk. Francis kommenterte min effektivitet. Men han syns kanskje jeg pisker litt vel på, for i en av stunden(e)s hete(r) presterer han å si:

"Maria, du hadde vært en perfekt nazileder!"

Excuse me?

Men alt i alt har vi kost oss, spist svensk grandiosa, norsk melkerull... og koser oss med å se det hele ta form. I morgen skal vi velge gulv som husverten skal legge i div rom... forhåpentligvis allerede denne uken! :)

smakebit

I går hentet jeg nøklene til den nye leiligheten vår! Jentene og jeg fikk også en omvisning... spennende! Da det var visning på leiligheten var vi på en miniferie i Kalmar og fikk derfor sende vår gode venn og nabo for å se på den for oss... og fotografere litt! Vi stoler på hans dømmekraft, han visste hva vi ønsket og vet hva han skal se etter også. Vi trodde ikke vi skulle få leiligheten, for køplassen var ikke på topp omstendig system her + brist på boliger... og var veldig overrasket da vi fikk beskjed om at vi hadde rykket opp som nr 1 og fikk leiligheten dersom vi ville ha den. Ikke den verste beskjeden å få når man ligger på stranda og soler seg!:)

Kjente det pirret godt i magen når vi kom inn i leiligheten i går... vi skal jo bo der! Leiligheten ligger i et hus fra 30-tallet. Den er litt sliten, men med noen malingsstrøk og evt nye gulv i soverom så tror jeg det blir bra. Store vinduer som vender ut mot en kirkegårdspark eller den koselige innegården.

Huset er kulturmerket og derfor får man ikke endre utsiden - ergo ingen balkong. Men det er ingen fara når man bor nært til flotte parker syns jeg! Pluss med leiligheten i dette 30-tallshuset er at badet og kjøkkenet er større en typisk svensk standard. På badet få vi feks plass til å sette inn vaskemaskin! Det skal jeg love er hverdagsluksus for dronningmia som har slept tunge blå IKEAposer med skittentøy ned tre trapper, ut på gården, og inn i nabo-oppgangen der tvättstugan nå er. Gjerne med en voksende baby i ene armen og 2-3 åring på slep! Vi har nyoppusset tvättstuga på gården i den nye leiligheten også, men ser mer på den som en komplettering til vår egen vaskemaskin...:)

Er også fornøyd med å få dobbel kjøleskap/fryseskap og walk-in-closet!

Jeg har lenge hatt en drøm om å bo i en eldre leilighet og pusse den opp. Liker detaljene fra eldre hus som at det er høyt i tak... var derfor en positiv opplevelse å komme inn og se at det er høyt i taket i vår nye leilighet! Jippi! Liker også andre detaljer som at det mellom veggen og taket er en avrunding i stedet for firkantige hjørner om du forstår hva jeg mener?. Og i alle rom bortsett fra gjesterom og gang er det stukkatur... eller heter det rosetter?

Denne er fra kjøkkenet med stor spiseplass. Her må jeg finne en perfekt lampe... og lamper er noe av det vanskeligste å finne syns jeg! Vil ikke ha det som alle har. Tips mottas med takk! Kjøkkenet blir hvitt og stilrent, men med en fondvegg ved spiseplassen som er i litt koselig retro tapet... bilde kommer når det er på plass. Lampa kan gjerne være litt minimalistisk... men ha varmt lys. Hvit eller svart. Eller noe helt uventet? Hehe... vanskelig!

Da jeg så på soverommene fikk jeg en overraskelse i to av dem. I jentenes rom visste vi at det var en stor, mørk fondvegg som vi skal male hvit! men vi trodde vårt rom og gjesterommet/arbeidsrommet var hvitmalte. Dette var derimot hva som møtte meg:

Vårt soverom. Vi har i utgangspunktet tenkt å male det i en lys, lys gråfarge og evt fonde veggen mot vinduene i en farge som heter Royal Lavendel. Tviler derfor på at vi beholder denne tapeten...

I gjesterommet var en av veggene tapetsert med denne tapeten:

... jeg ville nok ikke ha valgt den selv per i dag, men tapeten var fin. Trykket er i fløyel og tapeten er helt intakt. Lurer på om den kanskje skal få sitte der inntil videre... noen innspill? De andre veggene blir hvite.

---

I natt holdt Embla oss våkne igjen! og da hun endelig falt til ro i de tidlige morgentimer fikk ikke jeg sove igjen. Lå våken mellom kl 04 og 05-06 tror jeg og tenkte på leiligheten vår. På løsninger for gangen. På hvilke stoler vi skal ha til det nyinnkjøpte spisebordet vårt... På lamper og skoskap og andre skap. På nytt teppe til stua. På den deilige følelsen når alt er på plass, når vi er på plass...

forventning

Kveldsroen holder på å senke seg over hjemmet vårt. Francis leser til pratesyk Awa. Bulldozern sover godt... hun var nok sliten etter å ha bulldozet seg gjennom nok en dag. Hun har travet rundt i fevinger (eget valg) og solbriller (også hele dagen), prøvd å rømme fra mamma et antall ganger (blant annet inne på universitetsbiblioteket i Lund - puhh!) og har ødelagt to par solbriller. Men smilet (og sussene!) sitter løst på Embla... bulldozern i mitt hjerte. I morgen begynner hun i barnehage... Wow! Kjenner jeg gleder meg litt.

Generelt er det følelsen jeg bærer mye på for tiden. Glede og forventning. I morgen er det september og det er helt fantastisk! Hvorfor lurer du på?

• September = høst. Luften er allerede gått fra å være klam til å være frisk og litt småkjølig. Det er så utrolig deilig å kunne være ute i sola og samtidig kjenne at man blir litt kald i kinnene! LOVE høsten!!!
• September = barnehagestart for Embla. Er takknemlig over at jentene våre får være sammen. Hadde lenge en mamma-ambisjon om å være lenge hjemme med barna mine. Nå som nr 3 er på vei satser jeg på å senke skuldrene og ambisjonene... Jeg tror Embla kommer til å trives i barnehagen. Hun går og viser tydelig hva hun vil.
• September = studiestart for meg. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å kunne egne et visst antall timer på dagen bare til å studere. Fokusere på det! Kjenner at det er viktig for hodet mitt før jeg skal inn i en ny amme-bysse-latte-fase i livet. Når nr 3 kommer vet jeg at jeg kommer til å nyte det. Men er veldig gla for å kunne få være "Bare Maria" noen timer om dagen i noen måneder først.
• September = flytt! I morgen får vi leiligheten! Til helga skal vi male den! Jeg fatter det ikke? Har ikke pakket enda! Men vi har en måned på oss før vi skal ut av Hårdsväg 2b, så det er no stress.
• September = ultralyd! Visstnok på slutten. Jeg er spent på hvem du er der inne. Magen vokser.

Men det som skaper mest glede og forventning er alle fine mennesker vi har rundt oss. Det er spennende å få leve for noe som er større enn seg selv. Det er godt å ha perspektiv på livet, vite at vi er en del av et mye større puslespill. Nesten daglig kan jeg kjenne at det suser i hodet: Awa får et 3-årsutbrudd samtidig som Embla henger seg på (hermegås) og roper og henger i bena mine mens jeg prøver å få unna oppvasken i et iherdig forsøk på å holde et plettfritt hjem... hehe. Men hva betyr de minuttene om hundre år? Jeg vet at om 5-6 år (kanskje før!) kommer jeg ikke til å huske på de hektiske stundene med drukningsfornemmelsen i minne. Da kommer jeg til å tenke på Embla som nettopp hadde lært seg å gå. På Awa som så stolt nettopp hadde lært seg å skrive navnet sitt. Livet handler om mer enn me, myself and I, og det skaper forventning i meg når jeg tenker på hva resultatet av den kunnskapen kan bety...

Kryptisk innlegg?

Hehe. :)

stim

Kjenner jeg kom inn i en god stim her... hehe. Skrivelysten presser på!

Av og til forteller jeg Awa Linnea historier fra når jeg var liten. For eksempel når hun vil forlate matbordet før vi andre er ferdige:

Jeg: Når mamma va lita pia så ville æ også gå fra matbordet. Men da sa mormor: nei, du får ikkje gå fra bordet før alle e ferdig.

Awa: Og va sa duuuuuu da?

Jeg: Da sa æ at men æ viiiiiiil!!!

Awa: Og va sa mormor daaaa?

Jeg: Da sa ho nei, du MÅ vente til alle e ferdig og SÅ kan du leke.

Dette må jeg som regel fortelle minst to ganger til.

I det siste har jeg funnet en del ting i matbutikken som jeg bare må kjøpe av ren og skjær nostalgitrang. Jubelsalami! Ikke fra Gilde, men det står "en svensktillvärkad norsk favorit" på pakken. Kneippbrød! Riktignok fra Pågen, men det står "norsk lantbröd med surdeg" på posen. Koser meg! Får en følelse av å være hjemme. :) Her om dagen kjøpte jeg også svensk gräddost... det er et ordentlig barndomsminne for meg, var mye hos mormor og morfar når jeg var liten og de hadde alltid gräddost. Vi kalte den for morfarost og jeg gjør det fortsatt! Det er jo morfarost. :) Nå kaller Awa Linnea også det for morfarost og jeg måtte jo selvfølgelig fortelle henne om hvorfor det heter morfarost...:) Tilføyer at dette forvirrer Francis en del. Hva vil du ha på brødskiva Awa? Morfarost! Hæ? Hva sa du? :)

I går hørte jeg Awa Linnea fortelle Francis ved kveldsmaten gjengir på svorsk - som Awa prater:

Når jag var en liten jente, kasta de slemme mennene mig i løvehulen! Då ble jag redd men så var løvene snille og var helt tysta og de öppnade inte munnen og då kunne jag stryke dem! Det var når jag var en liten, liten jente.

Hahaha! Noen har fantasien på plass kan man si. For Awa har altså aldri blitt kasta inn i en løvehule. Tror heller hun er inspirert av en viss Daniel i Løvehulen her.... :)

en oppsummering

Muligens er bloggtørken over... 7 måneder, puh, det var lenge gitt!

Tenker at en oppsummering er på sin plass?

To ting som er forandret siden sist:

1. Vi flytter! Ikke fra Malmö, men inn i en mye større og bedre leilighet...:)

2. Another baby on the way! Surprise surprise! Februar er måneden M.

To ting om å flytte:

1. Hvordan skal vi overleve uten våre fine naboer? Vel har det vært noen insidenter under disse fem årene Les her og her... Se forøvrig i katogorien Rosengård... Men alt i alt har vi vært så heldige. Kommer de nye naboene til å være good enough replacements?

2. Gleeeeeder meg til å male, renovere, dekorere, møblere...! Endelig!

To ting om høsten:

1. Er sååå ferdig med sol og varme! Kjenner meg som det eneste menneske på jord som lengter etter friske, småkjølige høstdager?

2. Gleder meg til å studere igjen - på ordentlig! Uten bulldozer-Embla's sovetider å ta hensyn til!

To ting om å være gravid igjen:

1. Jeg har sluttet å hyperventilere ved tanken på at jeg snart er nyfødtmamma igjen.

2. Jeg tenker at det er kult å være 28 år og trebarnsmor. Og ferdig!!

To ting til om å være gravid igjen:

1. God unnskyldning for å bytte vogn.

2. God unnskyldning for å fornye høst garderoben.

To andre ting om å være gravid igjen:

1. Hvorfor finns det ikke en middagskokk som tilbud for gravide kvinner uten middagsmatlyst? Alt jeg lager smaker plutselig hmm.. hvordan skal man si det på en fin måte? ikke godt!

2. Kommer det til å finnes en vinterjakke som passer meg på slutten?

To ting om Awa Linnea:

1. Klakker seg omkring i høyhelte "glass-sko" og er da en "riktig prinsessa" i følge henne selv.

2. Har begynt å stenge døra til rommet når hun skal leke i fred for bulldozer-Embla, eller når hun selv nytt for dagen skal finne klær for dagen.

To ting om Embla:

1. Går omkring. Springer omkring. Syns det gøyeste i verden er å prøve å rømme fra mamma når jeg setter henne ned ute.

2. Henter smykker og ballerinaskjørt som hun tar på for å si: "åh nei og nei!" as in fyttikatta korfin æ e!

To ting om Francis:

1. Er fortsatt Malmös fineste mann.

2. Er fortsatt Malmös fineste mann - nå med fast jobb. Yey!

To ting om livet:

1. Er best når man lever for noe større enn seg selv!

2. Er spennende og i bland skjer det vendinger som man aldri hadde trodd at livet skulle ta. Hehe.

---

Det ser altså ut som om det blir en intens tid framover. Tror jeg. Neste uke starter Den Store Flytten. Og på samme dag starter Embla i barnehagen. Jeg skal forsøke å oppdatere med bilder og annet som best jeg kan. Forresten skal vi flytte til Sorgenfri! Høres lovende ut, ikke sant?:)