et innlegg om litt forskjellig

jeg er midt inne i en 1 mnd-hjemme-eksamenstid. derfor drar jeg ned på biblioteket på høyskolen hver dag. jeg har skaffet meg coffee card på espresso house, og hver morgen stopper jeg på stasjonen for å ta med en stor cappucino, eller vanilla latte eller chai latte. da føler jeg meg litt hipp og urban, hehehe.;) har dere sett bilder/film fra togstasjonen i f.eks paris? der er det liksom alltid fugler og duer og sånn som flyver/går rundt omkring. sånne bilder/filmer gir meg en sånn god følelse. jeg liker togstasjoner. og jeg liker fugler inne på togstasjoner, får en litt sånn svarthvit 30-talls feeling inni meg da.

i dag var det to duer inne på espresso house på stasjonen! de gikk der og spiste noen sconesrester rett ved siden av meg. det var et litt morsomt syn! noen fikk kanskje litt fugleinfluensa-thoughts, men jeg fikk den der 30-talls feelingen jeg.
etterpå gikk jeg ned til høyskolen...da følte jeg at jeg var i en campusfilm from the states! med en stor, varm cappuccino i hånden, i regn, i flotte høstfarger og grønn lue vandret jeg litt lett til sinns, på en tankefull måte, avsted. jeg elsker bibliotek. jeg koser meg når jeg kan sitte der, omgitt av masse bøker og jobbe/lese/skrive/surfe på nettet. allerbest liker jeg stadsbiblioteket, for det er så gammelt, og der føles det nesten som å være på et slott. men som oftest sitter jeg på høyskolen.



jeg tenker ganske mye for tia. jeg tenker på jødedom og kjønnsroller, for det skriver jeg oppgave om. men jeg tenker ganske mye på andre ting også. jeg tenker på hvordan jeg er, hvordan andre oppfatter meg, om jeg er den jeg vil være. jeg tenker på om jeg gjør det jeg vil gjøre. jeg tenker på barneoppdragelse. jeg tenker på å tørre å si i fra, og jeg tenker på å forstå. jeg tok en personlighetstest for en tid siden og tenker litt på den. jeg tenker på om det stemmer. jeg tenker på å bli påvirket av andre, hvordan konsekvenser det får/har fått. jeg tenker på valg jeg har tatt og valg jeg skal ta. jeg tenker på om jeg ville valgt annerledes.

det er vel sånn som skjer av og til. og særlig når det er høst.
livet er så fint om høsten! alle elsker sommeren, men jeg elsker høsten. og egentlig elsker jeg vinteren litt også. men høsten elsker jeg mest.

og by the way, se på denne fantastiske skapningen:

mitt liv som sporty

nå har jeg vært sporty i litt over 1 mnd og det er faktisk ganske gøy å være sporty! jeg har testa ut litt forskjellig: studio (kremt, følte meg litt lost blant mistenktsomt store menn), yoga (LAME!!! hva gjør hundens stilling for meg egentlig? og dessuten: jeg HAR en kropp!!!!!), pilates (interessant, men er det min stil?)......det jeg har landa på er cykel+core, oversatt til norsk: spinning + mage/rygg. det er gøy og jeg føler at jeg har TRENT etterpå, er svett og litt sliten men samtidig pigg og gla. det er ofte de samme som kommer på passene, og kategoriserende som jeg er, dannet jeg meg fort et bilde av enkelte der. av og til er jeg gla for at jeg stort sett går der alene, for det er vanskelig å holde seg alvorlig og ikke begynne å storle innimellom. noen av personene jeg trener med er:

- BUSINESSMANNEN som springer ned på treningssenteret for å ha en sunn og effektiv lunsjpause. han er litt sånn selvsikker og ekkel og sleip, men sikkert en veldig koselig sjel. han sitter alltid ganske langt fram og sykler så svetten renner: bokstavelig talt! uten å overdrive, i swear, det ligger en DAM av svette på gulvet etter han når vi er ferdig. fascinererende. hvor tungt stiller han egentlig inn den sykkelen??

-NYBEGYNNEREN (ikke meg) som minner om en av de lubne karakterene i en marian keys bok. det oser *jegharnettoppbegyntåtreneogholderpåådøpåhvertpass* av henne. hun går gjerne ut en eller to ganger under spinningen, og under mage/rygg ligger marlboropakken trygt plassert ved siden av henne. fnis. stikkord: blondt 80-tallshår, ikke på den moderne måten.

-FLØRTERN/DEN HOMOFILE/DEN DRITFLINKE som jeg ikke helt klarer å skjønne meg på. er han en flørter eller er han en selvsikker homofil kar? han sitter alltid nest lengst fram sammen med sin kvinnelige følgesvenn og er dritflink og roper "WOUW" og "YEAH" når instruktøren spør "är ni på G?". helt fra første pass har han med jevne mellomrom snudd seg bak til meg (som sitter trygt nest lengst bak;)) og lager en sånn eric prydz/call on me-aktig grimase, sånn trekk-hele-ansiktet-sammen-i-en-slags-merkelig-yeah-grimase. hva betyr det? når vi etter spinninga går ned til mage/rygg havner han alltid ovenfor meg, slik at hver gang jeg kommer opp i en crunch eller hva det nå er, så er han der og ser på meg med den der grimasen og, i det siste, kanskje et blunk. jeg har prøvd å smile litt høflig tilbake, men på tirsdag gikk jeg sammen med joseline og trente, og da hun observerte dette knakk hun sammen som bare en rosengårds-fjortis kan gjøre. det var vanskelig å holde seg avbalansert og distansert da. han gjør alle øvelsene på det mest avanserte nivået og det ser ikke ut som om han sliter i det hele tatt.

-DEN SMELLVAKRE OG SLANKE med manikyrerte negler som selvfølgelig har et barn som er mindre enn awa linnea, men som du ikke kan se har født barn i det hele tatt. sånne som plasseres i timene bare for å holde motivasjonen oppe blant oss vanlige dødelige.

over og ut fra et nytt og bedre menneske: dronningmia.