jeg trodde jeg holdt på å bryte et av de 10 bud, hahaha!!

plutselig en morgen slutta den fiiiiiiiiiiiiiiiine, og bra vannkokeren vår å fungere. just like that liksom. ikke så veldig morsomt, det kokes jo en del vann i løpet av dagen, til kaffe, til te, til grøt, til awa linnea........and so on. og dessuten var den jo så fiiiin. i dag gikk jeg og jeanette og våre to små knøtt til citygross for å handle, bl.a en ny vannkoker. jeg tok den billigste, den så helt okej ut. jeg kom hjem, og skulle pakke den ut og fornøyd installere den på kjøkkenbenken. men i et salig stress og med en liten sulten frøken på armen, så ble det bare tull og vas og jeg klarte å miste den i gulvet......noe som resulterte i en ødelagt vannkoker. ødelagt FØR den ble tatt i bruk. vel, sa jeg til jeanette. jeg går tilbake og lyver og sier at den allerede var ødelagt da jeg pakket den ut! and off i went, mot citygross for å spre mine løgner. jeg var ganske frustrert over å ha klart å ødelegge den, og håpet så gjerne at jeg skulle få en ny. og tanken om at jeg så mer sympatisk ut med en liten frøken i babybjörnen streifa meg dessuten også.



da jeg kom fram til kundeservice på citygross var det en lang kø, og jeg var nr 10 i køen. da begynte jeg å tenke. tenke på at jeg jo egentlig visste at man ikke skal lyve.

en gang, da jeg var ca. 5 år hadde vi besøk av elin, venninna til mamma. mamma skulle ut på et eller annet, og elin skulle passe på meg. jeg var ute, for det var vår eller sommer, og hadde fått beskjed om å være hjemme til barnetv. jeg dro til tante britt og onke kjell ove som bygde hus. jeg ble der lenge. jeg LØY til elin og sa at mamma hadde sagt at jeg fikk være hos tante britt.
mamma ble grusomt sint da hun fikk høre hva jeg hadde gjort. jeg kommer ALDRI til å glemme den kvelden. mamma tok meg opp, sånn at jeg satt på hofta hennes liksom, og inne i den ganske smale soveromsgangen vår tvang hun meg til å be elin - som også sto der - om unnskyldning. det var gruelig flaut og pinlig. jeg var bare 5 år, men lærte meg en skamfull lekse som jeg husker nå - 20 år senere - som om det var i går.

tilbake til nåtiden. jeg sto der i køa på citygross, og visste at det er galt å lyve. så jeg bestemte meg for å si det som det var, og heller håpe på at garantien skulle dekke skaden. og guess what - ærlighet VARER lengst. det var ingen problem, jeg kunne få en ny vannkoker jeg. men det var ingen flere igjen - så jeg fikk heller en som var mye mye finere, og faktisk lignet ganske mye på den fiiiiine, bra som vi hadde. jeg er ganske fornøyd.

jeg trodde at "du skal ikke lyve" sto i de 10 bud jeg.
men det gjorde det visst ikke.
men det er nok ikke så lurt å lyve likevel. ingen hvite løgner heller.
nå sitter jeg her og har en skinnende ren samvittighet. + at jeg har en finere vannkoker enn den jeg ødela i dag.
det er en god følelse. å ha skinnende ren samvittighet altså.


jeg tror jeg skal koke meg en kopp te nå jeg.