sett i fugleperspektiv...

Nå har rugetia offisielt starta.
Dvs: Bacheloroppgaven er offisielt innlevert. Alle verv og ansvarsområder er deligert bort. Og trekkfuglene Nyang-Jørgensen har landa i Nord-Norge. Det er sååå deilig å være i Norge igjen! Treffe familie, gleder meg til å treffe venner... Ikke ha stort planlagt framover, bortsett fra å slappe av, nyte livet og forberede seg mentalt på Den Store Kraftprøven. Å plutselig være i permisjon er denne gangen en annen følelse enn når jeg venta Awa Linnea. Jeg klarer ikke helt å begripe at jeg ikke bare er ferdig med et semester, men også har P E R M I S J O N. Ingen studier som venter til høsten. Ingen Store Ting som venter til høsten. Bare deilig familie, to prinsesse-skatter og en annerledes hverdag.

Flyturen oppover gikk super-bra. Er dog litt overraska over at man ikke en eneste gang måtte vise legeattesten som bekrefter at jeg fikk fly i uke 36+3. Jeg som stressa meg inn på MAS pga alt SAS hadde krevd av oss. Francis og jeg hadde det litt moro i sikkerhetskontrollen. Mon tro om man får lov å fly når magen contains more than 100 ml liquid? Kanskje man må gå på toan først? Ü Men det var heller ingen problem. Og på Gardemoen trengte jeg ikke å gå gjennom de der scanne-tingene heller, dersom jeg ikke følte meg bekvem med det. M.a.o den perfekte anledningen til å gjøre litt ugagn på flyet dersom man hadde litt skumle tendenser i kroppen! Ü

Jeg liker å fly. Syns kanskje det har blitt litt skumlere med årene, etter å ha sett på LOST og etter at jeg skal passe på et (snart to) annet menneske. Men inni meg er det fortsatt et snev av en bitteliten drøm om å stå i kule, chic´e flyvertinne klær og si "foran, bak og på sidene".