Awa Linnea og jeg var på vei hjem fra koselig besøk hos Turpeinens.
Det hadde blitt ganske mørkt, stjerneskinn og fin eventyraktig halvmåne.
Vi sparket hjem på isete veier - nostalgi!
Kan ikke huske sist jeg sparket på besøk til noen! En veldig koselig opplevelse å sparke i stjerneskinn med verdens skjønneste datter på sparkesetet.
Awa Linnea: mamma, æ ser ikke sola!
Jeg: nei, men du kan se stjerne og månen.
Awa Linnea (peker på månen): æ ser den! æ ser månen, mamma!
Så svinger vi opp ved huset til mamma og pappa...
Awa Linnea: mamma! S E !! månen skal også følge med hjem! månen kom første mann!!
Hehe... sukk!
Så fantastisk magisk å se ting fra en 3 årings perspektiv.
6 kommentarer:
Så herlig! Det er bare fantastisk høre alle utsagnene de små har å komme med. En skulle nesten notert de ned, og spart på de...
ååå, for en herlig historie:)
å sparke er jo så koselig. jeg hadde en plan om å låne mamma og pappas spark sammen med emma. vi har jo hatt så mye snø. men det har rett å slett ikke blitt til.
god helg
klem
koselig. åh, sparking på sommarøya - > magisk!!
Ho e no så skjønn!
Han Lucas fikk faktisk spark i julegave, så vi har vært å sparka nån ganga :) Kos
Stakkars Lucas fikk sæ en skikkeli omgang med sykdom, og va hjemme hele forrige uka fra barnehagen.
Men begynne å komme sæ no :)
Stor klem!
Så herlig hun er!!! Unger er rett og slett fantastiske!!!
maria!!! hvor er bloggerviljen?!? jeg venter og venter! ta nå ansvar for oss som er hjemme i permisjon å gi oss litt lesestoff!!
ps! er så glad for praten og for de spennende planene framover!!
yey:D
Legg inn en kommentar