et scenario i dronningmia's hode

dette hender ganske ofte. jeg er ute og handler, f.eks er jeg på h&m, og har tilfeldigvis på meg et plagg fra nettopp h&m. da tenker jeg i blant at de kanskje tror at jeg har stjelt plagget der og da og tatt det på meg for at det skal virke som om det er mitt eget. skjønner dere hva jeg mener? i mitt hode utspiller alltid scenarioet seg slik:

butikkansatt: ursäkta, men jag måste be dig ta av dig den tröjan.
dronningma: unnskyld, hva mener du?
butikkansatt: den tröjan tillhör affären!
dronningmia: unnskyld meg, men denne har jeg kjøpt for lenge siden!
(dronningmia legger ut en lengre forklaring)
butikkansatt: detta måste vi kontrollera.
dronningmia: det er helt greit. men NÅR det viser seg at dere tar feil, vil jeg ha hvertfall et valgfritt plagg som godtgjørelse på denne ydmykelsen!

og det får jeg. altså et valgfritt plagg som godtgjørelse for den ydmykelsen. etter at vi fikk awa linnea, og hun også har klær på seg fra f.eks h&m, har dette scenarioet aksellerert til nye høyder. det skulle jo aldri falle meg inn å stjele. det meste jeg har stjelt er småpenger fra mamma og pappa da jeg var liten.



en gang ble jeg anklaget for tyveri.
vi hadde kommet hjem fra ferie i USA, og det store var å leke barbiebryllup: jeg, susanne, katrine og jeanette lagde langbord av "elisabeth"-bøker, kledde disse med servietter og dekket på med bittelite bestikk, bittesmå vaser med blomster og kaker og godsaker som bestod av american sized candies + noen sukkertøy.
den fatale hendelsen inntraff dagen etter at susanne og jeg hadde lekt barbiebryllup. i gangen på sommarøy barneskole ble jeg konfrontert av storesøster mona, som påstod at jeg var en skikkelig dårlig venninne, for de visste hva jeg hadde gjort. jeg stilte meg helt uforstående til dette og lurte på hva som hadde hendt.
joda, jeg hadde STJELT et av sukkertøyene som tilhørte susanne, men som lå på det dekkede barbie-bryllup-bordet! det ble stor krise, den dagen i dag kan jeg fortsatt med hånden på hjertet si at jeg tok virkelig ikke det sukkertøyet altså! jeg ble nok utsatt for et lite justismord der ja. og resultatet var alvorlig. jeg hulket og gråt og prøvde iherdig å overbevise om at jeg ikke var skyldig i anklagelsene - uten hell. jeg fikk et brev fra susanne om at det aldri mer kunne bli det samme mellom oss, vennskapet var så og si over. men "dixie"* kunne vi fortsette med.

sånne hendelser setter spor i små pikehjerter! er det derfor mine tyveri-anklagelse-scenarioer utspiller seg i hodet mitt den dag i dag? hahaha! uansett, nå i ettertid kan jeg smile stort av min barndoms opplevelser i det høye nord.

*"dixie" var en hot gruppe som bestod av susanne og meg. vi sang carola-sanger (of course) + meldte oss på talentiaden (forøvrig den som jan werner danielsen vant og slo igjennom på) og kom faktisk igjennom grovtrekningen med sangen "inni hjertet mitt" med barnegruppa "levende lys". hahaha. i dagboka mi på den tiden står det: "nå vet jeg hva jeg vil bli når jeg blir stor: jeg vil bli popstjerne!". kanskje jeg skal go for the old dreams? hahahaha!