Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

fredag 14. august 2009

we are family

Jeg er takknemlig for familien min.

Jeg har vært så heldig å få vokse opp i en trygg verden med mamma, pappa, og to brødre. En som jeg sloss med og lekte med indianerplaymo med, og en som jeg skiftet bleier på og skremte med gnomen. Med en mamma som var mye hjemme med oss og som alltid hadde bakst eller noe annet godt på lager når vi hadde venner på besøk. Med en pappa som fisket og som kom hjem med russiske smykkeskrin og ballonger som ble sinnsykt store når man blåste de opp. Vi dro på campingferier til Byske og Laderike. Og til USA når jeg var 10 år. Og gikk på ski hver påske. Først gjaldt pulken, og etterhvert ble vi kløppere på egne ski. Barndommen fortoner seg som ganske idyllisk for meg!

Jeg er takknemlig for min lille familie.

Jeg føler meg heldig som i en alder av 27 år har fått gifte meg med verdens kjekkeste og snilleste mann. Og som sammen med Francis har fått to skjønne barn. Livet er rikt!



Jeg elsker Francis for hans tålmodighet, fordi han er så snill mot jentene. For at han alltid tenker det beste om folk. For at han våger å drømme og bryte ut av komfortsoner, at han er eventyrlysten nok til å forlate fedrelandet. For at han får meg til å le. For at han er så flink til å massere. For at han er så handsome. For at han gir Awa Linnea sin fulle oppmerksomhet og tid. For at han lytter og oppmuntrer.
Jeg elsker at Awa Linnea vekker meg med et stort smil i det skjønne lille ansiktet. Jeg elsker de tusen kyssene og klemmene jeg får fra henne i løpet av en dag. Jeg elsker å høre henne prate med Lille Mø. Jeg elsker å høre henne synge eller se på at hun danser til Barbiefilmer.
Jeg elsker lille Embla´s runde kinn. Jeg blir myk som smør i hjertet når jeg ser det komiske uttrykket hun har i ansiktet når hun er nymatet og nettopp har kommet med tidenes rap. De fine øynene som hun bare halvt åpner mens hun ser rundt seg med et blikk som virker å være fullt av tøys og fanteri. Jeg elsker de små lydene hun lager når hun koser seg. Jeg elsker følelsen av at hun roer seg i armene mine etter å ha skreket ut sin 1 månedsnød...

Jeg gleder meg til å være hjemme og prioritere familien min 100% dette året. Jeg ser så mye fram mot høsten og vinteren... til å se døtrene min vokse seg enda større. Til å se Francis bli ferdig utdannet og kanskje reise på romantisk weekend for å feire ham. Jeg ønsker å forgylle barndommen til Awa Linnea og Embla slik at de vokser opp og kjenner seg like rik som jeg gjorde og gjør. Jeg ønsker å forgylle hverdagen til Francis, Awa Linnea og Embla slik at de føler seg like elsket og lykkelig som jeg kjenner meg.

onsdag 5. august 2009

alt om min mor

Svineinfluensaen har gjort sitt inntog til mitt flotte hjemsted. Antageligvis. Min gode venn A kom hjem fra ferie og måtte tilbringe noen dager i karantene. I den anledning vil jeg dele et morsomt hverdagsglimt fra familiemiddagen vår i går:

Setting: storfamilien samlet rundt middagsbordet ute i går kveld.

DM (dronningmia): A kommer på besøk i mårra!
M (mamma): Å, e ho fresk nu?
DM: Ja, og ho hadde våga sæ ut i dag og blei ikkje skutt av lokalbefolkninga.
P (pappa): Ja, æ så jo ho va ute og gikk sæ tur i dag, æ måtte kjøre en omvei førbi førr å ikkje bli smitta!
M: Huff, det må nu være litt ækkelt førr ho åsså...
DM: Ja, ho må jo rope "Svineinfluensa! Svineinfluensa!" kvær gang ho møte et menneske...
M: HÆ??!?!
DM: Ja, det e påbudt for alle som har svineinfluensa, man må advare andre om smittefaren på den måten.
M: Ka e det du førtæll?? Nei, guri mæ, da hadde æ heller holdt mæ innendørs tell alt va over!

Hehehe... min kjære lettlurte mor.


Her er hun, første fra venstre... Ü