Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

torsdag 31. desember 2009

sene juleglimt

Deilige Desember gikk så fort.
Beklager bloggtørken!
Jeg som hadde så mye på hjertet.
Jeg skulle blogge om pepperkakebaking, om de hjemmelagde trøflene og dammsugarna eller punsjruller som jeg tror det heter på norsk?, om den fine adventsstjerna, om Awa Linnea's lussefeiring, om selvdekorerte juletrekuler, om koselige adventsbesøkere som kom fra Norge og hilset på, om södra Sveriges vackraste julmarknad, om snøen som lindret den sterke hjemlengselen min i godt over 1 uke...
Deilige Desember var deilig i år også.
Men også fyllt med en del ting som ikke har gjort blogging til 1. prioritet.
Syke barn, våkenetter, eksamensarbeid er stikkord.
Nå er romjula helt på tampen. Det koselige romjulsbesøket av svigers har reist hjem.
Jeg lengter hjem til Norge, til familie, mamma's kalkun, vennene mine skulle f.eks gjerne vært tilstede da Mr. G vartet opp til 3-retters hos Turpeinens , skulle gjerne vært med på nyttårsfesten i mårra.

Men i kveld er det hæla i taket hos gode venner! God middag, jeg skal lage en forhåpentligvis fortreffelig god dessert og aller viktigst: godt selskap. Francis og Awa Linnea syklet til Möllan i dag og kjøpte raketter og stjerneskudd. Her i Rosengård har man forøvrig skutt opp raketter i en god måned nå. Man begynner tidlig, sånn ca i 5-årsalderen. Føles litt som å bo i en krigssone.

Her er noen juleglimt i bilder...
Dekket til julemiddag.
Forrett: norsk tomatsuppe med eggebåter
Hovedrett: Francis sin deilige ribbe med sprø svor.
Dessert: Riskrem med dårlig svensk rødsaus-erstatning.

Awa Linnea og jeg pyntet juletreet. Koselig. Vil helst ha det oppe litt lenge. Norske flagg må man ha med... selv om det innebærer litt mobbing fra söta bror. Patriotismen er sterk for tiden.

Her skimtes en av kulene jeg dekorerte til treet i år. Og i bakgrunnen en av de vakre kulene som ble med hjem fra julemarkedet på Katrinetorp Gård.


Glad og spent Awa Linnea. Tatt før hun ble dritsur og gråt seg gjennom julemiddagen. Sovnet etterpå utslitt på sofaen og våknet av at nissen kom på besøk. Hun så ikke at nissen til forveksling lignet pappa, men gikk og gjemte seg på kjøkkenet og nektet å klemme nissen.
Da han hadde gått spurte hun: Var e den andre nissen, mamma? Jeg tror hun siktet til nissen hun hadde møtt i byen. De var visst ikke helt like.

Verdens vakreste julepyntede jenter.


Well...

G O D T N Y T T Å R F O L K E N S!

Jeg håper og tror på et 2010 fylt med mening.

mandag 23. november 2009

utfordret

Jeg ble utfordret av Love Peace Pionies om å gå inn i min bildemappe nr 4 eller 7, deretter velge bilde nr 4 eller 7 og skrive litt om bildet.

Her er bilde nr 4 fra min bildemappe nr 4:

Det er kanskje litt vanskelig å tro ettersom jeg her ser ut som en desperate housewife from the 60's on speed men dette er faktisk et av de siste bildene av meg som Frk. Voll! Her sitter jeg i en tvilsom frisørsalong på Sommarøya og skal stæsjes opp på bryllupsdagen vår. Syns det er et litt komisk bilde. Syns jeg ser litt komisk ut. Det var forøvrig en mycket perfekt dag som jeg gjerne opplever igjen og igjen i minnet mitt.
Det er fint å gifte seg.
Skulle ønske jeg kunne gifte meg en gang til.
Med samme fine mann selvfølgelig. Ü

Jeg utfordrer Amelie 78, Bettan og Ida!

lørdag 21. november 2009

for noe svineri

Svinaktige tider:
å passe på at maten ikke inneholder svinekjøtt, svinefett eller noe annet svineri når man inviterer sine muslimske venner på besøk visste du at de riktig ekstreme t.o.m har forbud mot visse typer iskrem? , å ta stilling til om man skal vaksinere seg selv og sine barn mot svineinfluensa...



Dog er det en annen form av svineri som opptar vår familiehverdag for tiden:

Elskede lille Embla har fått svinkoppor eller brannkopper som vi jo sier i Norge. Stakkars gullet mitt! Jeg trodde først hun hadde klort seg på leppa. Den gang ei. Plutselig begynner det såkalte kloremerket å vokse og væske seg. Plutselig er hele området mellom nese og overleppe et stor rødt sår. Elsklingen min!
I går tok vi turen til helsestasjon. Fikk diagnosen. Dro til apoteket og handlet Microcid, alkohol og annet desinfiserende stuff for å begrense smittefare til øvrig familie.

Er det noe jeg virkelig h a t e r så er det når ungene mine har det vondt. Det skjer forøvrig svært sjelden. Vi er noen friske sterke vikinger nemlig. Stakkars Embla må to ganger om dagen vaskes, størknet materie skal pilles vekk. Det er blod, det er gråt, det svir nok, det er krem, det er sterilisering av smokker, det er å booke tid i tvättstugan tusen ganger i uka for å vaske kosekluter, klær og vaskekluter, det er minimalt med søvn på natta, og minimale sjanser for oppladning for foreldre dagtid.

Åh, jeg håper det ikke sprer seg. Visker bønner tusen ganger om dagen for den lille skatten min. Tenker på foreldre med barn som er plaget med sykdommer, eksemer og div div og syns synd på dem. Håper kremen virker. Håper gullet blir frisk snart, at jeg og storesøster snart kan nusse på Embla igjen.

I kveld skal jeg midt oppi alt på etterlengtet julekonsert med en vidunderlig og tøff dame: Carola! Har gledet meg så lenge. Kjenner at syk liten Embla legger en demper på gleden... men satser på at pappa klarer å trøste og passe på vel så bra som mamma kan...

onsdag 18. november 2009

kalas!

På mandag ble verdens vakreste Awa Linnea 3 år! Det ble feiret med brask og bram eller hva det nå heter på lørdag. Det var gøy! Fine venner, morsomme barn.

Barna begynner å ta plass rundt bordet...


Barna som forøvrig representerte 6 nasjonaliteter! fikk spise på kjøkkenet og der holdt de en voldsom holoi!
Tante Maria som var på besøk i helgen var en kort stund på kjøkkenet for å fikse grøt til fetter Matheo og ble regelrett kjeftet huden full av små 3-åringer...
...de hyttet med sine små pekefingrer og ropte av full hals:

"ingen vuxna! ingen vuxna! gå uuuut!!"


Hello Kitty's prinsesseslott


De voksne fikk også litt godt på fatet... deriblant Leila's cupcakes som visstnok var så søte at man har fyllt årets sukkerkvote etter en stk...


Tenk at Awa Linnea er 3 år! Så fort det går... samtidig virker det som en evighet siden lilla snäckan med svarta silkhåret som nattsykepleiern på barsel kalte henne kom ut til oss. 3 år siden livet ble forandret til det bedre. Siden alt ble mer intensivt. Skremmende. Artig. Fullt av store barnesmil, trillende latter, hårreisende trass, leker, Hello Kitty, Bolibompa og deilige små armer som holder hardt rundt halsen til mamma.
Vil suge til meg hvert eneste øyeblikk av tiden med min søte små.


onsdag 11. november 2009

hos oss nå


  1. Er Awa Linnea smokkefri på 8. døgnet.
  2. Har hun ikke engang spurt etter smokken siden forrige innlegg ble skrevet...
  3. ...bortsett fra når jeg hentet ut pakke på posten forrige torsdag... Har du henta smokkene mamma? Pakken innholdt derimot ikke smokkene, men et av de fine zinkhusene fra Walter & Company! Jeg vil samle meg en hel liten landsby...
  4. Nøyer jeg meg med det fine zinkhuset mitt mens vi venter på at drømmeboligen skal dukke opp og bli vår!
  5. Har Awa Linnea vært på kino for første gang! Mamma-og-Awa-tid på søndag. Vi så "Lilla spöket Laban - Bullar och bång". Det var koselig! Spiste popcorn. Awa Linnea måtte sitte på fanget mitt. Kinostolen var nemlig litt skummel, for Awa er så lett at stolsetet holdte på å klaffe igjen med henne oppi. Hvertfall var det sånn Awa Linnea opplevde det.
  6. Går det noe halsfluss? i barnehagen. Awa har hatt feber on/off siden søndag. Er litt sur. Er litt lei. Hoster på natta og vekker alle sammen. Bare mamma som gjelder. Når pappa kommer inn på rommet får han denne i fleisen: Næææææææææi!!! IKKE du!!! Ikke du kom hit! Mamma! Mamma!
  7. Planlegger vi barnebursdag på lørdag! Håper alle er friske og pigge til da.
  8. Planlegger jeg advent og jul i mitt stille sinn.
  9. Får vi Norgesbesøk i morgen - jippi! Maria og tante sin gullklomp Matheo! Det blir stas.
  10. Har Awa Linnea lært seg et nytt ord eller navn: "Rapunsel". Ser med andre ord fram i mot premien for vel bestått smokkeslutt!

torsdag 5. november 2009

abstinensen slår inn...

Etter barnehagen gikk Awa Linnea, Embla (gikk ikke, men lå selvfølgelig i vogna, forøvrig i mormors gamle skinnpose fra 50-tallet! og det snødde i Skåne i går!!!) og jeg til posten for å poste pakken til prinsessa. All ære til den koselige kassadama på Ica Nära/ Posten som spilte heeeelt med og lovte å sende smokkene til prinsessa, som kommer bli jätteglad för dina nappar! Vad duktig du är!

Stolt Awa-mor.

Men så...
... I går kveld
og alt for sent slo den inn.

A b s t i n e n s e n .

Hun kjørte clever stil: Æ e ikke stor pia, mamma. Æ e en liten pia! Æ vil ha mokken!

Så fortsatte det i noe som virket som en lang tid men sikkert dreide seg om max 7 minutter: Mokk, Mamma! Mokk, Mamma! Mokk, mamma! Mokk, mamma!

Ødela min kvalitetstid med Grey's Anatomy jeg sa jo det var alt for sent og jeg kjente et snev av rosa panikk sno sine fingrer rundt mammahjertet mitt.
Men vi bestemte oss for å kjøre h a r d c o r e .

Du sendte jo smokkene dine til prinsessa i dag, Awa Linnea, husker du? Mamma har ikke flere smokker. Prinsessa har jo fått alle smokkene dine nå.

Nææææææææææææææi!

M e n h u n k l a r t e d e t .
Å sove sin andre natt igjennom uten smokk.



To sølvhjerter på slutte-med-smokken-skjemaet! Flinke pia mi.


onsdag 4. november 2009

a big step for awa linnea

Min eldste datter har siden hun var bitteliten vært ganske avhengig av smokken eller "mokk" som hun kaller det. Jeg kan ikke huske mer enn to tilfeller der hun har sovnet uten smokken faktisk.
I sommer var det ikke lenger noen k j æ r e m o r eller far når det gjaldt smokkebruk på dagen. Noen små kamper ble det. Men det gikk bedre enn forventet.

Har gruet meg litt til dette, men for et par måneder siden begynte jeg å forberede Awa Linnea på at når hun blir 3 år, da skal hun slutte med smokk, for da er hun stor pia. Det har hun vært helt med på.

Nå er det knappe 2 uker til 3-årsdagen, og i går innførte vi
p r o s j e k t s m o k k e s l u t t .
Sammen har vi blitt enige om å gi den elskede smokken til prinsessa.

1. Prate om prosjektet.
I natt skal du sove uten smokk, ikke sant Awa Linnea? Ja, Awa e stor pia nu. Større! faktisk.
Hva skal du sove med da? Bare munnen.

Du får et sølvhjerte i ruta for hver natt du sover uten smokk.


2. Når du har 10 hjerter DA skal du få en premie.
Jaaaaaaaa!


3. Samle inn alle smokkene og pakke dem inn til prinsessa. Mamma blir litt rørt og melankolsk og tenker at en epoke er over. Også de fiiine navnesmokkene....! Forventer litt protester på dette punktet, men Awa Linnea aka Ice Queen syns det er bare gøy.


4. Pakken til prinsessa er klar. Den skal leveres på postkontoret i dag.

Till prinsessan
Här får du mina nappar
Från Awa Linnea


4. Mammas flinke gull la seg uten et knyst om smokken i går! Våknet i 4-5 tia og ble veldig lei seg over at det ikke var morgen enda. Fortsatt uten å spørre etter smokken. Fikk litt kortvarig abstinens på morgenen. Stolt jente som kunne klistre fast sitt første sølvhjerte i morges!


5. Gulrota: Barbie som Rapunsel.



6. Embla henger med uten å forstå så mye av ståheien.



To be continued.

torsdag 22. oktober 2009

fjortisminner

Jeg var en av de modige (eller gale?) som tok turen innom nye (världens grönaste) IKEA på selve åpningsdagen i går. Måtte humre litt i skjegget over galskapen, klovner, konserter, svenske flagg, gule og blå ballonger, sinnsykt entusiastiske IKEA-arbeidere og en enorm mengde svensker, dansker, arabere +++ i skjønn forening. Jeg spaserte fort gjennom etasjene og kom til slutt fram til hyllene med det jeg skulle kjøpe. Forsøkte å inntale meg til å holde roen på plass og irritasjonen borte når jeg ble stående fast i menneskevrimmel som ikke beveget seg.

Anyway.

På bussen dit kom det to tenåringsjenter inn. Da den ene av dem passerte meg skylte en bølge f j o r t i s m i n n e r over meg. Hvorfor? Fordi hun luktet sterkt av denne:



Husker du? Bare navnet S A M B A fyller meg med en blanding av nostalgi og gud-så-glad-jeg-er-for-å-være-ferdig-med-den-fasen-i-livet. Jeg tenker på fredagene, på å være igjen på skolen etter skoletid for å vente på at håndballtreninga begynte. På timer i garderoben etterpå hvor vi kledde på oss åletrange t-skjorter (gjerne hvit med stor rååååsa kyssemunn på brystkassen) eller Fruit of the Loom-genser, hadde svart kajal på våtlinjen, midtskill og mange dæsjer S A M B A på halsen. Opp på "klubben" for å være fjortis, spise Grandiosa og danse slow til "Think Twice" eller "Can you feel the love tonight".
Har andre fjortisminner også, om å lyve til foreldre og snike med bussen inn til byen for å gå på "ordentlig" disco. Møte fjortiskonger (æsj) og nesten ikke komme seg hjem til Den Trygge Øya på kvelden due to major nordnorsk snøstorm. Overnatte hos Veronica og våkne med klump i magen dagen derpå fordi man har løyet til foreldrene, og angst i hjertet for at de skal finne det ut. Men da var det andre parfymer som gjaldt.

(Huff. Kjenner rosa panikk innhente meg og vil ikke at Awa Linnea og Embla skal blir fjortis. Vurdere øde øy eller evt burka til den tid.)

Uansett. Back to Samba. Hva er det med den parfymen egentlig? Har den fjortis-label? Tenk at fjortiser i dag, 13 år senere (angst!) bruker samme parfyme som jeg (og alle andre) hadde (i varierte kulører) i min pure ungdom?! Det samme gjelder den der Adidas-treningsbuksa med knapping på sidene. Hva skjer? Har vi her et bevis for at tidene ikke forandrer seg - after all?

torsdag 8. oktober 2009

bollefest

Awa Linnea og jeg har bakt boller i dag... såååå koselig!
Må bare vise hvor flink hun har blitt... spiser ikke all deigen hun får lenger, bare halvparten! Hehe... I dag trillet hun ut 4 stk miniatyrboller heeeeeeeelt selv.



Flinke pia mi! Fikk litt hjelp av mamma til å putte rosiner på. Og den stolte bakeren spiste opp alle 4 pluss en stoooooooor bolle etterpå, mens vi så på Tornerose. Torsdagslyx!!! Ü

onsdag 23. september 2009

en liten refleksjon

På butikken i dag kom jeg i prat med et gammelt ektepar over fiskedisken. Vi rådførte hverandre om hvor mange gram laks man skulle beregne per person til middag. Ü (Følte meg litt voksen, og litt hemmafru i det øyeblikket skal jeg si deg!)
Ved kassen havnet vi i samme kø, og når vi pakket varer sier fruen til meg:

"Visst är det jobbigt att handla?"

Smalltalk tror jeg det heter. For jeg pjatta med som bare det.
Og ikke før jeg ruslet hjem med to overfylte handleposer under vognen + kjøkkenruller og ovnsformer over disse, og maxipakke med Lambi toalettpapir og 2 pakker Pampers oppå vogna - O G musikk i ørene, begynte jeg å fundere litt.

For vet du hva jeg svarte fruen?

"Ja, det är det. Särskilt om man handlar själv."

W h a t ?!?!
Hvor i hele verden kom det svaret fra?
Faktum er at det jeg svarte er en big fat L I E .
Jeg liker faktisk å handle! Når jeg av og til skal ha litt alene-tid har det hendt at jeg tar sykkelen til Francis og drar å handler! Det er faktisk svært sjelden at jeg opplever det som jobbigt å handle.

Når jeg rusler mellom varehyller og fyller handlekurven føler jeg takknemlighet. Takknemlig for å kunne handle matvarer og bleier og kaffe og oppvaskkoster. Takknemlig for at jeg har muligheten til å kjøpe god mat som jeg kan servere middagsgjestene våre i dag. Jeg liker følelsen av å gå i butikker. Jeg liker å gå til Möllevångstorget og kjøpe grønnsaker, frukt, egg og blomster.

Hvorfor svarte jeg at dette var jobbigt? Og særlig når man handler alene?
Lurer på hvor mange andre usanne smalltalk-lines jeg serverer folk jeg møter på?

Og forresten, om man syns det er jobbigt å gå i butikken, så kan man jo bare handle over nettet. Sånn er det nå for tiden.

tirsdag 22. september 2009

vår lille kunsterinne

Edit: sola og varmen tok knekken på den regntunge dagen min. Men koselig har vi det likevel. Mens vi venter på at pappa kommer hjem:




"Små tera" har Awa Linnea malt til meg og Francis.

tirsdagslykke

Lykke på en tirsdag for meg er:



At det e n d e l i g er kjølig nok til å ha på jakke og deilig skjerf når man skal levere Awa Linnea i barnehagen.

At man under leveringen treffer verdens koseligste nabodamer og verdens beste Rebecca (som snart også blir nabodame!). Og å få Rebecca på spontant frokostbesøk før jobb!



Å se på den nye, fine orkidéen min. Håper jeg klarer å holde liv i den? Farmor er orkidédronningen og har gitt meg rådene denne gangen.



Å se på Awa Linnea's fint oppstilte dansesko og tenke på hvor skjønn hun er når hun kommer hjem fra barnehagen, bytter til tights og tar på seg det rosa/lilla danseskjørtet og disse skoene, og danser med til Barbie i Nøtteknekkern/ Svanesjøen/ De 12 dansende prinsessene, eller Skjønnheten og Udyret.



At det regner ute! Åååå... har lengtet s å n n etter en regntung dag, og e n d e l i g er den her!

Og at det nettopp dukket opp beskjed i postkassen om at jeg har pakke som venter på posten.

God tirsdag!

fredag 18. september 2009

change we can believe in

Jeg kom over denne smarte wallpaper'n for et par uker siden:



Jeg syns den var artig og SANN! Ofte sitter man selv med nøkkelen til et lykkelig, eller godt liv... tror jeg. Jeg tror det handler mye om hva man prioriterer. Jeg føler selv at jeg er inne i en fase nå hvor jeg har muligheten og tiden til å tenke litt igjennom livet mitt. Hvordan liv ønsker jeg å leve? Hva er viktig for meg? Hva er det som gjør at jeg gleder meg og har det godt? Hva gir meg et godt selvbilde? Hva bygger jeg selvbildet på? Hvordan vil jeg at hverdagen min skal se ut?
Jeg fant en dagbok her om dagen, og jeg ble så forundret og inspirert når jeg leste i den. Fascinerende å følge sine egne tankerekker og se hvor mye det å skrive hadde å si for hvordan jeg gjorde forskjellige valg... og gøy å se tilbake på hvordan ting var og ble! Jeg bestemte meg for å begynne å skrive igjen. Stoppe litt opp i tobarnsmorlivet (som ikke er så stressende som jeg hadde trodd) og gi meg selv litt tid. Ransake meg selv. Utfordre meg selv. Og dokumentere viktige og mindre viktige hverdagshendelser. Ü

Hmm...
Denne wallpaper'n brukes også nå som argument i en litt mer shallow livssituasjon:
Ok, så vi blir boende i den lille leiligheten vår en stund til (jeg vil egentlig flytte i større finere leilighet eller i rekkehus). Am I happy? No. Do I want to be happy? Yes. Change something.
Derfor har jeg nå ommøblert stua (en utfordring i seg selv - fatter ikke hvordan disse folka tenkte når de bygde... elendig planløsning!) og skal i dag ut på tokt og kjøpe ny tv-benk. Hurra! That makes me happy. Ü Hehe. Francis skal shoppe ny tv. That makes him happy. Hehe.

Grunnlaget for en særdeles god helg, OG en lysere framtid i leiligheta vår er herved lagt.

YES WE CAN!

fredag 11. september 2009

fredagsfølelse del 2

Vi har kosa oss masse i dag!
Embla og jeg har kosa oss på shopping.
Awa Linnea har kosa seg i barnehagen.
Embla, Awa Linnea og jeg har kosa oss i parken, med kyllingkebab, pommes og falafel-boller. Og trampoline-hopping.
Når Francis kom hjem og Embla sov kosa Awa Linnea, Francis og jeg oss med enn höjdare for meg: "Den lille havfruen"!
Filmfredag med Awa Linnea har blitt en liten tradisjon hos oss.

Her føler jeg at jeg må utbrodere litt.
Jeg kommer aldri til å glemme så godt første gang jeg så "Den lille havfruen". Det var i loftstua til Mona og Susanne på Sommarøya. Jeg var kanskje 9-10 år og måtte gå hjem før filmen var ferdig. Jeg kan filmen så og si utenat. Jeg elsker den! Fortsatt! "Erik, rømme med deg? Det hele kommer så brått på..." Med Sissel Kyrkjebø's skarrende R-er. Husker også at vi så den på engelsk når vi var i USA mars 1993. Men ingenting slår Sissel Kyrkjebø! (Hverfall ikke den svenske versjonen...!) Jeg og Christer lekte t.o.m Ariel på klippen når vi besøkte Les Calanques sommeren 2001. Jeg har virkelig sett fram imot å kunne se disse Disney-klassikerne sammen med Awa Linnea, til å introdusere henne for denne fantastiske verden!
Hun er kanskje liiiiiiiiiiiiiiitt for liten til å forstå kjærlighetsdramaet og kjenne suget i magen, hun var mest opptatt av hvor prinsessa var og hvor prinsen var og hvem som var glad (les: snill) og hvem som var troillat (les: Ursula). Men det var gøy!



Andre filmer som skal sees:
-Aladdin
-Skjønnheten og Udyret
-Løvenes Konge
-Monsterbedriften

Men hun får bare se de uten aldersgrense.

Bildeglimt:

Mine elskede, skjønne døtre. Se så flink Embla er å løfte hodet sitt!


Verdens beste storesøster deler ut et av dagens tusen kyss til lillesøster (som gulper litt!).


Viktig kunnskap overføres fra mor til datter: spis ostepop med skje, så slipper du ekkel lukt på fingrer og masse ostepop-møll på klærne (den siste hvis man er snart 3 år...).

fredagsfølelse!



Et lite glimt fra ene kjøkkenkroken min.
Francis og Awa Linnea har dratt på skolen og i barnehagen. Embla (som forøvrig er helt fantastisk koselig selskap i en mammapermisjon!) sover dagens første blund og jeg inntar den deilige frokosten på bildet. Francis kompenserte med en stor mengde bananer etter at han her om dagen stakk av med alle bananene våre... og etterlot en pissed off kone hjemme som hadde gledet seg til vaniljeyogurt med banan og kanel til frokost. I dag er frokosten komplett hvertfall, med både yogurten og bananene og knekkebrød og blåmuggelost og serranoskinke +++. Og jeg elsker virkelig vår espressomaskin! I dag er det en deilig Vanilje Latte jeg nyter til frokosten. Fikk tips av min venn Cilla om å ha litt vaniljesukker i melka før jeg steamer den, da får du den deilige vaniljesmaken, uten sirupen - og i skummet også! Mmmmm....

Plans for today:
- Ta fredagsvasken
- Rydde i bokhylla på soverommet (når skal jeg innse at de gamle bøkene i emner jeg endte opp med å aldri ta sikkert ikke blir lest med det første???)
- Spasere ned til byen med verdens herligste Embla og utføre div ærend + kose meg med unødvendige ærend ;)
- Levere filmer og leie Skjønnheten og Udyret til fredagsfilmdaten med Awa Linnea (en ny tradisjon)
- Handle litt?
- Hente Awa Linnea og kose oss masse og leke til tonene av den nye cd´n til Awa Linnea (Lisa Børud)

Sommeren holder høsten igjen med et krampetak og vi har fortsatt 18-23 grader og en evinnelig sol her. Fint og deilig på en måte. Men jeg er og blir en høstperson altså... og lengter etter spaserturer i de flotte parkene, med masse løv og fine farger og en deilig varm Chai Latte i termokoppen min. Som jeg skal shoppe i dag. Ü

Ha en deilig fredag!

(Jeg elsker forresten fredager - den beste dagen i hele uka! Det er nesten som en mini-advent, følelsen av at helga er rett rundt hjørnet, at man skal ha fri og kose seg og være sosial og nyte livet...)

mandag 7. september 2009

min nye elskling



(Eller, den er vel egentlig vår.)
Deilig med espressomaskin i huset! Det skal ikke mer enn en caffe latte eller cappuccino eller caffe mocca til for å forgylle permisjonslivet mitt...! Ü
Det fine med denne nye elsklingen er at det åpner opp for følgende prosjekt: finne de fineste cappuccino-koppene, cortado-glassene etc etc. Det slo meg også i morges at jeg nå kan kjøpe Chai te på Espresso House og lage den beste chai latten som finns hjemme... luksus! Må også finne den fineste termokoppen, chai latte i termokopp på trilletur i høst = perfekt hverdagsidyll.

Deilig start på en ny uke.
Elsker livet.

onsdag 2. september 2009

siden sist...

Siden sist har bl.a følgende ting skjedd:

01. Vi har kommet hjem til Malmö igjen.
02. Vi har spist middag på en kjempekoselig sesongåpen bakgårdsrestaurant.
03. Francis har begynt sitt siste semester før han blir voksen og utdannet.
04. Vi har truffet mange gode kjære venner.
05. Vi har lekt lenge i div. parker
06. og besøkt Aqua-kul for første gang. Litt nedtur, men artig for en pysete Awa Linnea.
07. Awa Linnea har begynt i barnehagen, men vil ikke snakke med de som jobber der. Hvertfall ikke nevneverdig mye.
08. Awa Linnea går på do tusen ganger om dagen, men vil ikke gjøre noe der.
09. Embla sovner i senga si om kvelden. Tør nesten ikke tro det.
10. Embla er lille tjockis, og veier nå ca 5,5 kg. og vokser ut av nyfødtstr.
11. Embla har fått svensk personnr.
12. Embla smiler dagen lang *familiens lille solstråle*, prater og blir søtere og søtere for hver time.
13. Awa Linnea trasser. Eksempel:

Setting: Awa Linnea får tilsnakk av Francis.
AL: Ikke vær så sur, pappa!
Francis snakker til henne igjen.
AL: Awa e bare gla i mamma. Og lillesøster.

Det skjærer i hjertet, og samtidig humrer man litt i skjegget.

fredag 14. august 2009

we are family

Jeg er takknemlig for familien min.

Jeg har vært så heldig å få vokse opp i en trygg verden med mamma, pappa, og to brødre. En som jeg sloss med og lekte med indianerplaymo med, og en som jeg skiftet bleier på og skremte med gnomen. Med en mamma som var mye hjemme med oss og som alltid hadde bakst eller noe annet godt på lager når vi hadde venner på besøk. Med en pappa som fisket og som kom hjem med russiske smykkeskrin og ballonger som ble sinnsykt store når man blåste de opp. Vi dro på campingferier til Byske og Laderike. Og til USA når jeg var 10 år. Og gikk på ski hver påske. Først gjaldt pulken, og etterhvert ble vi kløppere på egne ski. Barndommen fortoner seg som ganske idyllisk for meg!

Jeg er takknemlig for min lille familie.

Jeg føler meg heldig som i en alder av 27 år har fått gifte meg med verdens kjekkeste og snilleste mann. Og som sammen med Francis har fått to skjønne barn. Livet er rikt!



Jeg elsker Francis for hans tålmodighet, fordi han er så snill mot jentene. For at han alltid tenker det beste om folk. For at han våger å drømme og bryte ut av komfortsoner, at han er eventyrlysten nok til å forlate fedrelandet. For at han får meg til å le. For at han er så flink til å massere. For at han er så handsome. For at han gir Awa Linnea sin fulle oppmerksomhet og tid. For at han lytter og oppmuntrer.
Jeg elsker at Awa Linnea vekker meg med et stort smil i det skjønne lille ansiktet. Jeg elsker de tusen kyssene og klemmene jeg får fra henne i løpet av en dag. Jeg elsker å høre henne prate med Lille Mø. Jeg elsker å høre henne synge eller se på at hun danser til Barbiefilmer.
Jeg elsker lille Embla´s runde kinn. Jeg blir myk som smør i hjertet når jeg ser det komiske uttrykket hun har i ansiktet når hun er nymatet og nettopp har kommet med tidenes rap. De fine øynene som hun bare halvt åpner mens hun ser rundt seg med et blikk som virker å være fullt av tøys og fanteri. Jeg elsker de små lydene hun lager når hun koser seg. Jeg elsker følelsen av at hun roer seg i armene mine etter å ha skreket ut sin 1 månedsnød...

Jeg gleder meg til å være hjemme og prioritere familien min 100% dette året. Jeg ser så mye fram mot høsten og vinteren... til å se døtrene min vokse seg enda større. Til å se Francis bli ferdig utdannet og kanskje reise på romantisk weekend for å feire ham. Jeg ønsker å forgylle barndommen til Awa Linnea og Embla slik at de vokser opp og kjenner seg like rik som jeg gjorde og gjør. Jeg ønsker å forgylle hverdagen til Francis, Awa Linnea og Embla slik at de føler seg like elsket og lykkelig som jeg kjenner meg.

onsdag 5. august 2009

alt om min mor

Svineinfluensaen har gjort sitt inntog til mitt flotte hjemsted. Antageligvis. Min gode venn A kom hjem fra ferie og måtte tilbringe noen dager i karantene. I den anledning vil jeg dele et morsomt hverdagsglimt fra familiemiddagen vår i går:

Setting: storfamilien samlet rundt middagsbordet ute i går kveld.

DM (dronningmia): A kommer på besøk i mårra!
M (mamma): Å, e ho fresk nu?
DM: Ja, og ho hadde våga sæ ut i dag og blei ikkje skutt av lokalbefolkninga.
P (pappa): Ja, æ så jo ho va ute og gikk sæ tur i dag, æ måtte kjøre en omvei førbi førr å ikkje bli smitta!
M: Huff, det må nu være litt ækkelt førr ho åsså...
DM: Ja, ho må jo rope "Svineinfluensa! Svineinfluensa!" kvær gang ho møte et menneske...
M: HÆ??!?!
DM: Ja, det e påbudt for alle som har svineinfluensa, man må advare andre om smittefaren på den måten.
M: Ka e det du førtæll?? Nei, guri mæ, da hadde æ heller holdt mæ innendørs tell alt va over!

Hehehe... min kjære lettlurte mor.


Her er hun, første fra venstre... Ü

søndag 19. juli 2009

embla maria

Vi fikk komme hjem i går, etter 10 laaaange dager på sykehuset. Hun har ligget og turnet i magen, og på kontroll hos legen onsdag, 8. juli oppdaget de at hun lå i tverrleie. Long story short valgte de å sette i gang fødselen, og dermed begynte en 5 dagers lang reise for oss. Mandag 13. juli ble vår andre, nydelige lille datter hentet ut i hui og hast. Hun var 3326 gr og 52 cm lang. En god del lettere enn storesøster var! Jeg var overrasket, trodde hun skulle vokse seg større på den ekstra uken hun lå i magen... men hun har tydeligvis tatt av fettlagret sitt den uka, det sa de hvertfall på sykehuset.



Hun heter Embla Maria.
The story behind her name:
Embla er et navn jeg alltid har likt. Først tenkte jeg at det ikke passet med norrøne navn på sjokoladeskattene våre, men Francis og jeg ble bare mer og mer gla i navnet. Kombinasjonen Embla Maria dukket først opp i tankene mine etter UL i februar. Jeg har jo tidligere skrevet om kjønnshysteriet vi fikk et møte med i dette svangerskapet (les her). I finne-navn-prosessen fant jeg ut at:

1) Embla er den første kvinnen i norrøn mytologi og symboliserer det feminine, kvinnen.
2) Maria har man spekulert mye i hva betyr, men det er mest sannsynlig at det kommer fra det egyptiske navnet mry eller mr, som betyr elsket eller kjærlighet.

Embla Maria betyr derfor elsket kvinne.

Vi var ikke helt enige i navnevalget i starten, men det ordnet seg til slutt. Og det var dette vi ville skulle være skrevet over livet hennes, at hun allerede i magen og for alltid skal være, og er, en elsket kvinne.
For meg ble det nok også en sterk symbolsk handling å gi henne det navnet, det er jo på en måte født ut fra alle tåpelige reaksjoner vi måtte face.

Anyway...
Vi er nå på Sommarøya og innhenter oss etter de siste dagenes hendelser. Slowly recovering. Embla er selvfølgelig verdens skjønneste babyskatt og ser ut til å ha arvet pappas gode sovehjerte. Storesøster er ganske forundret og litt flau (!). Det går veldig bra, takket være min flotte familie som stiller opp på alle måter. Er så takknemlig for at vi ikke satt alene i Malmö når det ble som det ble...!

tirsdag 7. juli 2009

på badet i morges:

Jeg og Awa Linnea steller oss på badet. Jeg har dusjet og tørker håret mitt i en hvit håndduk. I et par sekunder henger håndduken over hodet mitt (Ave Maria Style) og så kommer det fra mitt elskede barn:

"Mamma, e du spøkels?"

Ü

søndag 5. juli 2009

mens vi venter...

5. juli 2009.
Termindato!
Dette er liksom dagen man har tellet seg fram mot i 9 mnd nå... og nå er den her! Vet du hva? Det er ikke en såååå spesiell følelse. Jo, litt spesielt er det jo selvfølgelig. Men kanskje fordi jeg fortsatt har litt vanskelig for å tro at denne ungen faktisk skal ut, så er det en dag i mengden som kommer og går... Huff, hørtes det fryktelig likegyldig ut? Ü
Jeg er ikke likegyldig altså. Jeg kjenner at jeg lengter etter den lille prinsesseskatten nå! Det er jo spennende dager nå.

Awa Linnea 2 uker gammel. Lengter etter Skjønnhet nr 2...

Dato-funderinger:
Jeg lurer på hva som blir fødselsdatoen hennes. Er ganske fornøyd med at 4. juli passerte oss, for det er så vanskelig å skrive fine 4-tall syns jeg... ;) Husker jeg tenkte det samme når jeg ventet Awa Linnea og gikk hjemme i 3 lange dager med rier. Gla for at det ikke ble 14. november. Det hærsns 4-tallet.
Selv om jeg er veldig enig med UL-datoen denne gangen, så var den opprinnelige termindatoen min 12. juli. Jordmor 1 sa derimot 7. juli. Jordmor 2 sa 6. juli. Og UL ga altså 5. juli som korrekt dato. Med Awa Linnea var min dato 12. november, mens UL viste 16. november. De første riene kom 13. november og 16. november var hun ute.
Hvilken dato holder du en knapp på?

Det er en litt kul og rar følelse å nå gå over termin! For på denne tiden på termindatoen til Awa Linnea lå jeg med press-rier og greier nå. Tenk det. Kult at det kan bli forskjellig fra gang til gang. Jeg håper fødselen blir forskjellig også.

Mens vi venter på at det Store skal skje, må jeg vise den utrolig kreative og flotte bleiekaka vi har fått i tidlig barselgave! Det er min fine svigerinne Maria som har laget den. Den er fyllt med en hel m a s s e bleier, vaskekluter, bodyer, strømpebukser, gulpekluter, sutteklut fra Teddycompaniet, og smokker med navnet hennes på (som jeg forøvrig gleder meg til å offentliggjøre!)



Max 2 uker til nå, så er du her lille venn... Ü

lørdag 4. juli 2009

kvinnene i kardemommeby

Dette innlegget er inspirert av to faktorer som har vært til stede i livet mitt de siste månedene, og til dels fortsatt er det:

1) Bacheloroppgaven min som handlet om kjønn og etnisitet i Bibelen.
2) Awa Linnea´s enorme fascinasjon over ”Folk og Røvere i Kardemommeby”, som har ført til at boken har blitt gjennompløyd fra perm til perm sånn ca 3 ganger.

Skrivingen av Bachelor-oppgaven førte naturligvis med seg mange lange tankerekker og refleksjoner over kvinnelig og mannlig, kvinnesyn, samfunnet etc. Jeg skal ikke gå inn på det her, bare legge en liten grunn for det som senere kommer… Ü ”Folk og Røvere i Kardemommeby” er en fantastisk bok syns jeg. Morsomme karakterer, artige sanger, komiske situasjoner. Jeg får nesten litt lyst å bo der! Når vi på Sommarøy Barneskole skulle sette opp skuespill/ musikal fra boken, fikk jeg kranglet meg til rollen som Tante Sofie, den eneste kvinnelige betydelige rollen som var tatt med i den delen vi skulle framføre. (Det var særdeles viktig for meg å ha en rolle som faktisk betydde noe. Jeg tok gjerne en solo-sang for å si det sånn…) Awa Linnea har derimot lagt sin store elsk på Jonatan, røveren, og det morsomste er å leke Kasper og Jesper og Jonathan som skal ut på tokt, sammen med pappa…
Røverne er jo en gjeng med skjettstøvla, og ettersom de er så giddalause, bestemmer de seg som kjent for å røve Tante Sofie hjem til seg, for å ha et dame-menneske i hus, altså noen som kan rydde og vaske for dem. Følgende røver de en sovende Tante Sofie hjem til seg.



Interessant nok blir ikke den ellers så sinte Tante Sofie sint når hun våkner opp i røverhuset dagen derpå. Derimot virker hun å tenke noe á la ”Extreme Home Makeover” og hun setter i gang med å organisere de fortvilte røverne til å både vaske huset og seg selv. Er hun redd for røvernes patetiske forsøk på å nekte? Nei. Er hun redd for løven? Nei, det kattedyret er vel ikke noe å engste seg for. Her har du dama som er i kontroll, og kjefter røvere og løver huden full dersom de ikke gjør som hun sier. Faktisk så anser jo Tante Sofie seg selv som en kanskje bedre opprettholder av lov og orden enn selveste Politimester Bastian, som i følge henne er bare blid og snill, men det er ikke det vi har en pol´timester til! En politi skal være en alvorlig sinna mann, og gjerne arrestere folk så ofte som han kan. Ja!
Tante Sofie bestemmer seg derav for å sitte på lur om røverne kommer å røver, altså gjøre jobben som egentlig Politimester Bastian burde ta seg av. Jeg tror det er derfor hun ligger i hengekøya på kjøkkenet når røverne kommer for å røve henne. Alltid beredt. Bare med et godt sovehjerte. Vel. Prosjekt Dame-Menneske i Røverhuset fungerer jo ikke optimalt, og Tante Sofie´s kontrollbehov blir av særdeles stor frustrasjon for Kasper og Jesper og Jonatan. De tre røverne går inn i noe som kanskje kan minne litt om trassalderen: ettersom Tante Sofie sier at vi må, så nekter vi. Problemet er at Tante Sofie ikke er til å rikke på. Løsningen blir derfor å røve henne tilbake til byen om natten.

Når røverne noen kapitler senere sitter arresterte, introduseres vi for en annen kvinne, ingen ringere enn Fru Bastian. Hun kommer glidende inn i kasjotten og gjør sitt beste for å skape en hyggelig ramme rundt røvernes fengselsopphold: blomster på bordet, deilig mat etc. Her er altså nok en dame som verdsetter orden og system og et koselig hjem. Det er derimot interessant å se at reaksjonen til røverne er følgende: de tilbyr Fru Bastian sin hjelp, og yter en ekstrem høflighet ovenfor politifruen. En morsom sak som viser til kontrasten mellom Fru Bastian og Tante Sofie, er visen Fru Bastian synger mens hun jobber, som er full av æresord om sin kjære ektemann, Bastian, og ikke minst en enorm optimisme over røvernes egentlige jeg, som bare er skjult bak den bustete og svarte fasaden. Litt av en kontrast til Tante Sofie´s berømte Sinte Vise som i det hele og store er en verbal juling av røverne.
Når politimester Bastian har vært hos kjøpmann Berg og kjøpt hjem vaskefat og såpe til røverne protesterer Kasper og Jesper og Jonatan, det er i følge Kasper helt unødvendig. Men fru Bastian er en smart kvinne: ”Vi setter vaskesakene her i kroken vi, så kan dere vaske dere når dere får lyst”. Og politimester Bastian er ikke verre, han: ”Og hvis dere trenger mere vann, så bare si fra”.
Denne holdningen fra ekteparet Bastian får røverne til å kjenne seg nesten som skikkelige folk. Og kanskje er det følelsen av respekt og omsorg som fører til at Kasper og Jesper og Jonatan, som har vært kjent for oss som tre sjettbailla, kommer fram til at å vaske seg er noe tull, men siden fru Bastian er så snill, så kanskje de skulle prøve litt allikevel. Og hva røverne gjelder, vet den som har lest boken at herfra går det bare oppover for de tre røverne, de blir skikkelige borgere alle tre og deltar i bylivet som alle andre.

Men dette kvinneportrettet da… det var litt morsomt for meg å betrakte, nå i en alder av 27 år! Hva kan vi lære av Tante Sofie og Fru Bastian, jenter? Jeg sitter fortsatt i tankeboksen, men tenker at selv om jeg av og til, kanskje oftest?, oppfører meg mest som Tante Sofie, så oppnår man vel ønskelig resultat ved å elske sin neste? Ikke for det den personen gjør, men for det den personen er? Tenk å ha Fru Bastian´s evne til å se bak all skitt og lort og skammelig oppførsel…

NB: jeg finner ingen bilder av Fru Bastian på nettet! Tenk det. Her er det flust av Tante Sofie, men ingen av kvinnen som smelter røvernes hjerte... Hmm...

onsdag 1. juli 2009

noen tanker når det nærmer seg...

Jeg har jo tidligere skrevet litt om kommentarer folk har gitt de siste ukene (feks her). Dette fenomenet har jeg erfart tiltar i styrke nå som det bare er dager igjen til termin og vi i tillegg befinner oss på det lille øysamfunnet Sommarøy i det høye nord, hvor alle kjenner alle, eller alle hvertfall kjenner foreldrene dine og dermed også deg...
Den siste uka har jeg ikke kunnet vise meg utfor døra uten at jeg får høre kommentarer à la "åja, du går her og vente fortsatt!". I går var det til og med ei som syntes det var helt greit å spørre meg (med rope-stemme) fra sånn ca 50 meters avstand om jeg hadde begynt å kjenne noe??? Hmm...



Folk synes å forvente:

1) at jeg er søkklei
2) at det er sinnsykt tungt

Og kommenterer ellers:

1) Størrelsen på magen
2) Kjønnet på barnet basert på magen

Jeg gir folk rett i følgende:

1) at det er tungt nå. Energinivået er rimelig lavt, og det er kjipt fordi jeg ikke orker så mye med Awa Linnea spesielt.
2) at magen er stor, noe som også påvirker at det er litt tungt nå på slutten. Mye å bære på!

Jeg er ikke enig i:

1) kjønn-spekulasjonene. Vi venter ikke en gutt. Uansett hva folk tolker ut fra magefasong. Med Awa Linnea hadde jeg en ganske annen magefasong, da sa alle også at jeg ventet en gutt. Ut kom verdens vakreste jente. Jeg tror ikke noe på de der kjerringrådene og spekulasjonene.
2) at jeg er søkklei.

Her vil jeg bygge videre på punkt 2, for det funderer jeg på en del for tiden.
Folk flest virker å være mer eller mindre sjokkerte over at jeg i det hele tatt presterer å si at jeg ikke er lei. Broren min tror f.eks at jeg later som om jeg ikke er lei! Ü Men jeg kjenner oppriktig ikke behovet for å løpe i trapper, få modningsakupunktur, vingle på Pilatesballer, spise enorme mengder kanel (been there, done that - i en helt annen setting, og tjente 1000,- på det!), drikke bringebærkapsler eller hva det er og spise sinnsykt sterk mat +++.

Kanskje henger det sammen med at jeg ikke gleder meg så mye til selve fødselen?
Kanskje har jeg endret mening når 1 uke til har gått og hun fortsatter ikke har kommet ut?

Når jeg hører på ganske mange andre sine opplevelser rundt denne tiden av svangerskapet, virker det for meg som om flertallet er så dørgende lei at de tar i bruk alt av metoder for å få i gang fødselen. Jeg hører om kvinner som går til jordmor for å få henne til å tøye og strekke og alt jeg ikke vet hva heter. Jeg klarer ikke å skjønne dette...
Hvorfor ikke bare nyte de siste dagene av denne tiden som man aldri får tilbake? Vel er det tungt og jeg gleder meg jo veldig mye til å få den lille datteren min opp i armene, høre lyden av henne, se om hun ser så sint ut som hun var i drømmen jeg hadde her en gang.... Ü Men nå er hun der inne og har det jo bra der. Hvorfor skal jeg stresse henne ut?

Så jeg tilbringer ikke dagene med å prøve ut alle verdens kjerringråd. Jeg har ikke en gang pakket sykehusbagen ferdig!
Jeg prøver å slappe av, spille Sims 3, sove og lese... plutselig er hun jo her og da er hverdagen nok en gang total-forandret...