syklende snuppe i syvende svangerskapsmåned

Jeg har overgått meg selv i dag, og syklet til skolen! Sola skinner, jeg sykler på Francis sin cruiser gjennom alléer med trär som ligner på sånne japanske kirsebärträr. Har funnet iPoden min som har värt borte siden för jul, og hadde deilig musikk i örene. Syklet forbi fine bygårder hvor jeg gjerne skulle ha bodd. Stoppet på 7 eleven og kjöpte meg en lunsj. Nyter livet. Fin start på det som skal bli en effektiv studiedag... Ü



Det er spesielt to ting som jeg har lärt meg å like veldig godt når det gjelder Malmö:
1) Muligheten for å kunne sykle overalt! Sykkelstier all over town, reisen tar mye kortere tid enn bussen, som gjerne er altfor altfor sen. Terrenget er jo heller flatt, ikke som San Francisco-aktige Tromsö. Selv om det også har sin sjarm.
2) Parkene. Francis pleide alltid å snakke om hvor mye han elsker å ligge i parker og nyte livet. Jeg tenkte på Alt.1: ”parken” ved Domkirka i Tromsö – ikke akkurat et sted hvor jeg nyter livet. I eksos og veldig beglodd. På fuktig gress og lave temperaturer. Alt 2: Den såkalte Kongeparken på Sommaröy. Selv om royalisten Maria fryder seg over den kongelige bauta, er ikke det heller et sted hvor jeg gjerne tilbringer timer på et pledd. Ikke like mye eksos. Men derimot div bolighus som närmeste nysgjerrige nabo.
Her er parkene mange, store, fine, skjermede. Parker med kjöttetende ender (I swear), parker med lekeplasser, parker langs vannet. For förste gang i livet forstår jeg hva Francis mente da han savnet parker i Tromsö.

Egentlig skulle jeg også ha hatt en sykkel. Drömmen er en fin sykkel med barnesete på. Så lettvint det hadde värt å ha Awa Linnea bakpå der og cruisa rundt! Selv om hun begynte å prate om at hun ikke ville ha en ”sånn där” på hode (les: hjelm) når jeg trillet henne på sykkelsetet til barnehagen i dag.
Tidspunktet er desverre ikke så bra bare. Er om få antall uker urban tobarnsmor med bagvogn og söskenbrett. Lillesöster i Babybjörn på sykkel faller nok ikke i god jord hos dette sykkelfolket.

Men en vakker dag...

Dagens sykkelobservasjon:
Hvorfor föler folk et behov til å röyke mens de sykler?

den første omgangssyka.

Når man våkner kl 07 en lørdagsmorgen av at datteren setter seg opp ved siden av en i senga, begynner å gråte for deretter å kaste opp gårsdagens fløtegratinerte poteter, falukorv og tomater og hulker "mamma! mamma!" i totalt sjokk over den nye erfaringen.......når man da ikke kjenner irritasjon over at det rene sengtøyet (og du + datteren) er nedspydd, men bare kjenner mammahjertet buldre og slå...

Når man på vei ut av garderoben på SATS (hvor man har begynt å pumpe jern og div på gymmet, etter instruksjon fra Sebastian (se tidligere innlegg i januar eller noe), og er på vei mot høyskolen (hvor man skal intenslese et helt pensum før mandag når man får utlevert semesteroppgave som man helst skal være ferdig med om en uke) blir oppringt av stresset, men fattet ektemann som med rolig stemme sier "Maria, du må bare komme hjem med én gang. Awa Linnea er skikkelig dårlig og har spydd 5 - 6 ganger og jeg trenger hjelp."...

Når dette leder til videredeligering av div kirkeoppgaver (og det ikke er så mange å deligere til) + innstilling av koselig lære-å-bake-brød-avtale med gal honduraner, og senere middagsavtale med dennes familie...

Når man koser seg hjemme en hel dag selv om datteren med jevne mellomrom spyr ned x antall antrekk (på både mor og far og barn), sofa, pledd, håndduker, Lille Mø...

...da forstår man at noe har endret seg drastisk i livet.
Etter Elisabeths innlegg om bekymringer og tanker vedrørende dennes datters fremtidige omgangssyker, hadde jeg selv gjort meg opp noen tanker om hvordan jeg ville reagere i en slik situasjon. Jeg hater (å) spy, og jeg hater hvertfall andres spy. Men det går greit, Elisabeth, det går greit. Du skal se at du også blir den mamman som gir cola og holder håret og trøster.

Og når alt dette inntreffer og man sitter igjen med en sinnsyk kleshaug med spy (og fra i dag- diaré) - klær, og når man ikke har vaskemaskin i leiligheta og det ikke er ledig i tvättstugan før tirsdag...
...da skal man være gla for sine irakiske og bosniske naboer som lar en smyge seg inn mellom disses tvätt-tider.

PS: er det dårlig gjort å være litt gla for at datteren er såpass redusert at man får kose seg masse med henne i armkroken hele dagen + at hun er så redusert at det betyr at en kan spille Ticket to Ride med ektemannen x antall ganger uten at datteren plukker bort alle tog og gjør spilletid så og si umulig?;)

mitt liv som sporty

nå har jeg vært sporty i litt over 1 mnd og det er faktisk ganske gøy å være sporty! jeg har testa ut litt forskjellig: studio (kremt, følte meg litt lost blant mistenktsomt store menn), yoga (LAME!!! hva gjør hundens stilling for meg egentlig? og dessuten: jeg HAR en kropp!!!!!), pilates (interessant, men er det min stil?)......det jeg har landa på er cykel+core, oversatt til norsk: spinning + mage/rygg. det er gøy og jeg føler at jeg har TRENT etterpå, er svett og litt sliten men samtidig pigg og gla. det er ofte de samme som kommer på passene, og kategoriserende som jeg er, dannet jeg meg fort et bilde av enkelte der. av og til er jeg gla for at jeg stort sett går der alene, for det er vanskelig å holde seg alvorlig og ikke begynne å storle innimellom. noen av personene jeg trener med er:

- BUSINESSMANNEN som springer ned på treningssenteret for å ha en sunn og effektiv lunsjpause. han er litt sånn selvsikker og ekkel og sleip, men sikkert en veldig koselig sjel. han sitter alltid ganske langt fram og sykler så svetten renner: bokstavelig talt! uten å overdrive, i swear, det ligger en DAM av svette på gulvet etter han når vi er ferdig. fascinererende. hvor tungt stiller han egentlig inn den sykkelen??

-NYBEGYNNEREN (ikke meg) som minner om en av de lubne karakterene i en marian keys bok. det oser *jegharnettoppbegyntåtreneogholderpåådøpåhvertpass* av henne. hun går gjerne ut en eller to ganger under spinningen, og under mage/rygg ligger marlboropakken trygt plassert ved siden av henne. fnis. stikkord: blondt 80-tallshår, ikke på den moderne måten.

-FLØRTERN/DEN HOMOFILE/DEN DRITFLINKE som jeg ikke helt klarer å skjønne meg på. er han en flørter eller er han en selvsikker homofil kar? han sitter alltid nest lengst fram sammen med sin kvinnelige følgesvenn og er dritflink og roper "WOUW" og "YEAH" når instruktøren spør "är ni på G?". helt fra første pass har han med jevne mellomrom snudd seg bak til meg (som sitter trygt nest lengst bak;)) og lager en sånn eric prydz/call on me-aktig grimase, sånn trekk-hele-ansiktet-sammen-i-en-slags-merkelig-yeah-grimase. hva betyr det? når vi etter spinninga går ned til mage/rygg havner han alltid ovenfor meg, slik at hver gang jeg kommer opp i en crunch eller hva det nå er, så er han der og ser på meg med den der grimasen og, i det siste, kanskje et blunk. jeg har prøvd å smile litt høflig tilbake, men på tirsdag gikk jeg sammen med joseline og trente, og da hun observerte dette knakk hun sammen som bare en rosengårds-fjortis kan gjøre. det var vanskelig å holde seg avbalansert og distansert da. han gjør alle øvelsene på det mest avanserte nivået og det ser ikke ut som om han sliter i det hele tatt.

-DEN SMELLVAKRE OG SLANKE med manikyrerte negler som selvfølgelig har et barn som er mindre enn awa linnea, men som du ikke kan se har født barn i det hele tatt. sånne som plasseres i timene bare for å holde motivasjonen oppe blant oss vanlige dødelige.

over og ut fra et nytt og bedre menneske: dronningmia.