Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

onsdag 24. juni 2009

nok et glimt av nordnorsk sommer

Francis og jeg kom hjem fra sommerens kanskje siste date, og ja... siste ordentlige date på ei stund kanskje?
Dette synet møtte oss:



Æ e nordlending æ, kossen e det med dæ?
E du fostra opp på tørrfesk sånn som æ?
E du sindig og kan spøtt?
Like du alt som e sprøtt?
Når du e sint kan du behersk dæ sånn som æ?
Da e du nordlending du, og da ska du bare tru, du e aldri meir aleina korr du e.
Førr vi har isbjørna i enga, og vi kjøpe med træpænga.
Ja vi e et sabla gjeng!

En skal tidlig krøkes....

fredag 19. juni 2009

what to do?

Det er nordnorsk sommer. Vi er på Norges fineste øy, i et stort hus med stor, deilig hage.
Vi har en datter som er stolt innehaver av sin første sykkel...
... og som er dypt traumatisert pga en:



Den traumatiske hendelsen inntraff for to dager siden, når hun var ute i hagen med sykkelen sin. Plutselig kommer en stor humle og setter seg på buksa hennes. Og så på jakken hennes. Hun ble hysterisk og livredd og nå er det gjort.
To dager senere vegrer hun seg fortsatt for å gå ut, snakker om humla og bare hun ser en ubetydelig liten flue får hun helt panikk og hopper hylende opp i nærmeste fang mens tårene strømmer nedover kinnene hennes.

Noen tips til hvordan vi løser denne krisen?

tirsdag 9. juni 2009

sett i fugleperspektiv...

Nå har rugetia offisielt starta.
Dvs: Bacheloroppgaven er offisielt innlevert. Alle verv og ansvarsområder er deligert bort. Og trekkfuglene Nyang-Jørgensen har landa i Nord-Norge. Det er sååå deilig å være i Norge igjen! Treffe familie, gleder meg til å treffe venner... Ikke ha stort planlagt framover, bortsett fra å slappe av, nyte livet og forberede seg mentalt på Den Store Kraftprøven. Å plutselig være i permisjon er denne gangen en annen følelse enn når jeg venta Awa Linnea. Jeg klarer ikke helt å begripe at jeg ikke bare er ferdig med et semester, men også har P E R M I S J O N. Ingen studier som venter til høsten. Ingen Store Ting som venter til høsten. Bare deilig familie, to prinsesse-skatter og en annerledes hverdag.

Flyturen oppover gikk super-bra. Er dog litt overraska over at man ikke en eneste gang måtte vise legeattesten som bekrefter at jeg fikk fly i uke 36+3. Jeg som stressa meg inn på MAS pga alt SAS hadde krevd av oss. Francis og jeg hadde det litt moro i sikkerhetskontrollen. Mon tro om man får lov å fly når magen contains more than 100 ml liquid? Kanskje man må gå på toan først? Ü Men det var heller ingen problem. Og på Gardemoen trengte jeg ikke å gå gjennom de der scanne-tingene heller, dersom jeg ikke følte meg bekvem med det. M.a.o den perfekte anledningen til å gjøre litt ugagn på flyet dersom man hadde litt skumle tendenser i kroppen! Ü

Jeg liker å fly. Syns kanskje det har blitt litt skumlere med årene, etter å ha sett på LOST og etter at jeg skal passe på et (snart to) annet menneske. Men inni meg er det fortsatt et snev av en bitteliten drøm om å stå i kule, chic´e flyvertinne klær og si "foran, bak og på sidene".

fredag 5. juni 2009

på tampen

Francis og jeg har noen spesielle dager nå. Vi er begge helt på tampen av å avslutte nok et semester (for Francis det nest siste, jeg er litt sjalu). I dag har vi sagt hej då til storbesøket fra Kattfjord, og de neste to dagene er de aller siste som Francis og jeg (og Awa Linnea da) har helt for oss selv før vi entrer en ganske ny tilværelse - som tobarnsforeldre!
Egentlig var planen å reise nordover i dag - sammen med storbesøket - men akkurat i dag er jeg gla for at vi får denne ekstra tiden sammen, bare vi, den lille familien på 3. Vi har en god del ting som skal fikses før vi er klare for flyturen nordover. Mye som må huskes på... sånn er det når man skal være borte i 2,5 mnd! Dessuten skal vi jo pakke med klær og utstyr til en liten prinsesse som ligger og lurer i magen og snart titter ut!

Parantes:
Jeg er i dag 36+0 uker på vei! Bare 4 uker til termin. Det går i ei rasanes fart... Jeg er mye roligere og harmonisk nå, for to sentrale ting har skjedd siden sist:
1) Hun har snudd seg igjen, med hodet ned. Flink pia.
2) Jeg har fått time hos min tidligere fastlege i Tromsø, og det føles vanvittig godt å reise nordover og vite at jeg blir fulgt opp og kommer inn i systemet der ASAP. Ingen legevakt på meg - hurra!
Forøvrig er planen å lugna helt ner når jeg sitter på Norges flotteste øy, og forberede meg mentalt til kraftprøven som ligger foran. Mange blandede følelser. Håper å sortere de ut når jeg kommer til ruge-roen i nord.
Parantes slutt

I dag har jeg vaska og rydda og organisert alt som må fikses før vi drar. I blant når jeg er i rengjøringsmodus havner jeg med nesa ned i et fotoalbum en stund eller to. I dag ble jeg sittende å bla gjennom det ene bryllupsalbumet vårt + en bok som gjestene har skrevet fine hilsener til oss i. Det var så godt å huske tilbake på den store dagen vår! Se bilder av den smilende, gode mannen min, som bare vokser i mine øyne for hver dag som går!



Det er fint å være gift med sin Store Kjærlighet. Jada, vi krangler, tunga løper løpsk, ting går for langt når vi spiller spill, hverdagen innhenter oss, Francis glemmer store og små ting...
Geir sms'et meg i dag pga et tidligere innlegg på bloggen hvor administrator (meg???) har fjerna hans kommentar (G, jeg har seriøst NULL idé om hva du skrev, og er veldig nysgjerrig og håper jeg klarer å lure den fram igjen!!!). Om man googler Geir's navn kommer linken til blogginnlegget opp, og jeg måtte jo selvfølgelig teste. Innlegget gir nettopp et innblikk i Ekteparet Nyang-Jørgensen's hverdag, og jeg måtte le litt... Ü Livet vårt er hvertfall ikke kjedelig!
Nå gleder jeg meg fryktelig mye til en rolig hjemme-date med min elskede mann i kveld! Vi skal se "The Notebook" og nyte de siste dagene sammen før sommer i Norge setter inn.