Av og til kreves det forandring.
Jeg liker forandring. Det så være små forandringer som feks endret sminkemetode, hverdagslige forandringer som feks å ommøblere, store forandringer som feks når man står ved viktige veivalg i livet og det kreves lange tankestunder, dype refleksjoner og vanskelige avgjørelser, og så har man sånne der nødvendige forandringer...
... som å gå til tannlegen etter sånn ca 8 år i fornektelse.
Jeg tok s t e g e t dvs Francis tok det for meg... etter ångest och bävan i starten av desember. Da hadde jeg visst i 1 år at jeg hadde 4 hull.
Bare at det hadde utviklet seg til 7 hull.
Eller sju, fina hål, som tannlegen min sa.
Tannlegen er polsk og billig. Og snakker polsk med assistenten når hun roter inni munnen min. Noe som gjør at jeg blir litt usikker og jeg funderer over hva hun egentlig sier. Snakker hun nedsettende om hvor dårlig jeg er til å stelle tennene mine? Noe jeg forøvrig ikke er, jeg pusser de hver morgen og kveld - puss, puss, så får du en suss.
Eller er det bare fagspråk?
Jeg følte at vi var veldig smarte og heldige som hadde funnet denne tannlegen...
... helt til jeg fant denne tannlegen i en liste over billige, polske tannleger som har blitt anmeldt for feilbehandlinger. Denne tannlegen hadde ingen anmerkninger, vel bemerke, men er under oppsyn fra Socialstyrelsen.
Kjente likevel at det ikke gjorde så veldig godt for tannlegeskrekken min.
Derfor var det liksom litt urovekkende når vi kom dit på mandag og ble møtt av en stor godteriskål på venterommet. Får tannlegen lov å servere godteri? Og hvem spiser godis før man skal inn og borre og rotfylle og ja, så og si dø av skrekk? OK, Awa Linnea forsynte seg godt, men hun har jo plettfrie tenner som ikke skulle borres i. Og hvorfor har ikke tannlegen noen prisliste? Og hvorfor virker sekretæren nesten, unnskyld meg, dum som et brød, og kan ikke svare på noen spørsmål? Og hvorfor avbryter den andre tannlegen som forøvrig snakker snusk når hun borrer i Francis sine tenner? What's up with that liksom? behandlingen av en stakkars gammel mann som kommer ut med den der tannlegesmikka rundt halsen for å forklare oss hvordan sånn ca de beregner prisene? Og hvorfor snakker hun så sinnsykt fort på engelsk iblandet latinsk tannlegespråk sånn at vi uansett forstår kun ca 10% av hva hun sier? Og hvorfor føles det som om de kommer til å finne nye hull å borre hver gang jeg får dit?
Så nå sitter jeg her med to preliminære fyllninger i to tenner, hvorav den ene er rotfyllt og den andre skal til pers ASAP.
Og hver gang jeg kjenner noe i den rotfylte tanna mi, så tenker jeg:
Gud, jeg har blitt feilbehandlet og snart støter kroppen min tanna ut.
Og jeg gruer meg så sinnsykt til å rotfylle den andre tanna, for jeg føler at det kommer til å gjøre mer vondt? For der kjente jeg noe når hun borra sist. Selv om jeg hadde to vanlige bedøvelser + anestesibedøvelse hvis det er det det heter? Bedøvelse fra sånn fancy maskin som snakker, vet dere. Åh, jeg får vondt i maaaaaaaagen.
Tenker at bare jeg blir ferdig med dette, så skal jeg aldri mer gå til tannlegen.
Men det er ikke sant, for da ender jeg vel opp på samme viset om 8 år og som tannløs skrukkete pergamenthud-dame som 57-åring.