Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

mandag 25. januar 2010

vår lille kunsterinne 2

I går gikk Awa Linnea løs på en whiteboard-tavle og resultatet er blant annet følgende:


Pappa, Awa og Kendal.

Dette var en av de siste hun gjorde, her har hun avansert til å tegne øyenbryn. De andre fikk også kinner og hår!

Momma is so proud!
Dette er første gangen hun tegner så avansert... også bare av fri fantasi! Så gøy!
Jeg gikk rett på butikken etterpå og kjøpte henne 64 fargestifter og en ny tegneblokk i håp om å få noen kunstverk på veggen noe jeg forøvrig en gang i tiden aldri skulle skje ... hva tenkte jeg på???.

Embla utvikler seg også. Hun ruller rundt omkring, åler og knør og viser tendenser til å krype.
Ellers er hun mest opptatt av å hyle som en liten dinosaurbebis Francis sine ord . Også sier hun mamma!

fredag 15. januar 2010

kroppen min del 1

Her om dagen kom jeg over ett blogginnlegg som omhandlet denne artikkelen fra Dagbladet.

Tittelen på artikkelen er "Er denne modellen for feit?" og som det går fram i artikkelen er det mange meninger om modeller som dette... blogginnlegget jeg kom over ga et klart JA på dette spørsmålet. Også i kommentarfeltet var det en del som feks mente at denne type fedme ikke er bra for helsa, og at slike folk ikke bør vise seg ute uten klær etc etc etc. Det er OK og spennende! at folk har forskjellige meninger syns jeg. Jeg kjenner likevel at jeg blir så utrolig provosert av sånne uttalelser...!

Det er greit nok at det er bra å leve sunt, ta vare på helsa, ikke bare spise junkfood, gjerne trene eller hvertfall røre litt på seg i hverdagen og sånn...
...men er bare så fed up med den malen som sier at en viss fasong er bra og en annen dårlig.
Har denne modellen en soft, deilig mage? Ja. En stor, deilig rompe? Ja. En god del mer på overarmene enn gjennomsnittet i Hollywood? Ja.

So what?

Når jeg ser dette bildet er min første reaksjon hvis man ser bort ifra oh, naked woman! at dette er en dame som oser selvtillitt av. Jeg som troligvis er noen kilo lettere hadde nok ikke utstrålt det samme som denne dama gjør. Hadde nok heller vært mer opptatt av å skjule deigmagen, megle igjennom en avtale om at strekkmerkene skulle retusjeres etc etc etc.

Hva er det som gjør at denne kvinnen kan vise seg fram på denne måten? tenker jeg.
Er hun en person som bare elsker å brette seg ut for gud og enhver mann, som er litt PR-kåt liksom? Føler hun om seg selv det som Mark Darcy følte for Bridget Jones? At she loves herself just the way she is?

Dette bildet satte i gang tankemaskinen i hodet mitt, og noen meninger, funderinger og refleksjoner har jeg tenkt å dele i kommende innlegg...

To be continued.

fredag 8. januar 2010

tanker om tannlegen


Av og til kreves det forandring.
Jeg liker forandring. Det så være små forandringer som feks endret sminkemetode, hverdagslige forandringer som feks å ommøblere, store forandringer som feks når man står ved viktige veivalg i livet og det kreves lange tankestunder, dype refleksjoner og vanskelige avgjørelser, og så har man sånne der nødvendige forandringer...
... som å gå til tannlegen etter sånn ca 8 år i fornektelse.



Jeg tok s t e g e t dvs Francis tok det for meg... etter ångest och bävan i starten av desember. Da hadde jeg visst i 1 år at jeg hadde 4 hull.

Bare at det hadde utviklet seg til 7 hull.
Eller sju, fina hål, som tannlegen min sa.

Tannlegen er polsk og billig. Og snakker polsk med assistenten når hun roter inni munnen min. Noe som gjør at jeg blir litt usikker og jeg funderer over hva hun egentlig sier. Snakker hun nedsettende om hvor dårlig jeg er til å stelle tennene mine? Noe jeg forøvrig ikke er, jeg pusser de hver morgen og kveld - puss, puss, så får du en suss.
Eller er det bare fagspråk?

Jeg følte at vi var veldig smarte og heldige som hadde funnet denne tannlegen...
... helt til jeg fant denne tannlegen i en liste over billige, polske tannleger som har blitt anmeldt for feilbehandlinger. Denne tannlegen hadde ingen anmerkninger, vel bemerke, men er under oppsyn fra Socialstyrelsen.
Kjente likevel at det ikke gjorde så veldig godt for tannlegeskrekken min.

Derfor var det liksom litt urovekkende når vi kom dit på mandag og ble møtt av en stor godteriskål på venterommet. Får tannlegen lov å servere godteri? Og hvem spiser godis før man skal inn og borre og rotfylle og ja, så og si dø av skrekk? OK, Awa Linnea forsynte seg godt, men hun har jo plettfrie tenner som ikke skulle borres i. Og hvorfor har ikke tannlegen noen prisliste? Og hvorfor virker sekretæren nesten, unnskyld meg, dum som et brød, og kan ikke svare på noen spørsmål? Og hvorfor avbryter den andre tannlegen som forøvrig snakker snusk når hun borrer i Francis sine tenner? What's up with that liksom? behandlingen av en stakkars gammel mann som kommer ut med den der tannlegesmikka rundt halsen for å forklare oss hvordan sånn ca de beregner prisene? Og hvorfor snakker hun så sinnsykt fort på engelsk iblandet latinsk tannlegespråk sånn at vi uansett forstår kun ca 10% av hva hun sier? Og hvorfor føles det som om de kommer til å finne nye hull å borre hver gang jeg får dit?

Så nå sitter jeg her med to preliminære fyllninger i to tenner, hvorav den ene er rotfyllt og den andre skal til pers ASAP.
Og hver gang jeg kjenner noe i den rotfylte tanna mi, så tenker jeg:
Gud, jeg har blitt feilbehandlet og snart støter kroppen min tanna ut.
Og jeg gruer meg så sinnsykt til å rotfylle den andre tanna, for jeg føler at det kommer til å gjøre mer vondt? For der kjente jeg noe når hun borra sist. Selv om jeg hadde to vanlige bedøvelser + anestesibedøvelse hvis det er det det heter? Bedøvelse fra sånn fancy maskin som snakker, vet dere. Åh, jeg får vondt i maaaaaaaagen.

Tenker at bare jeg blir ferdig med dette, så skal jeg aldri mer gå til tannlegen.
Men det er ikke sant, for da ender jeg vel opp på samme viset om 8 år og som tannløs skrukkete pergamenthud-dame som 57-åring.