Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

lørdag 24. november 2007

Pro-ammetåke?

Kan ammetåka henge etter i en 6 mnd tid?

På tirsdag skulle jeg og Awa Linnea ned til byen og lunsje med Rebecca og Kendal. På vei ut skulle jeg kaste søpla, den hadde blitt lagt under vogna på vei ned trappa. Da jeg og Rebecca kom inn på kaféen oppdager jeg til min store forskrekkelse at søppelposen fortsatt ligger under vogna! Grøss og gru! Det var flaut.

Det er liksom sånn jeg har lest om i bøker, f.eks "Nynnes dagbok" og sånn, om mødre som f.eks glemmer å ta av seg de der blå plasttrekkene man må ha utenpå skoene på sykehus, helsestasjoner osv. Litt sånn jeg-er-blitt-mamma-og-er-litt-stressa-i-hverdagen-og-mister-derfor-kontrollen-og-oversikten-litt-for-ofte. Jeg tenkte at sånn blir jeg aldri. Jeg skal alltid se sminka og velstelt ut når jeg kjøper melk på butikken, ha klær uten flekker og lukte parfyme.
Men nå har jeg altså gått på kafé med søpla i vogna.

Heldigvis kunne ingen se at det var en søppelpose, og posen var knytt skikkelig igjen, så det kunne ha sett ut som om jeg hadde kjøpt f.eks sko eller noe.

mandag 19. november 2007

Vi har en 1 åring i huset!

16. november var det hæla i taket og stormende jubel hos oss! 1 helt år har gått siden verdens vakreste skatt kom inn i familien vår.



Det er vanskelig å tenke seg tiden før henne.
Det er vanskelig å tenke seg livet uten henne.
Det er herlig å leve livet MED henne!

Vi hadde en flott dag...med venner, mormor og morfar, godteri (noen privilegier på 1 årsdagen + en naturlig konsekvens av besteforeldrebesøk...), høy ballongfaktor, pakker, barneselskap, ja må hon leva og alt som hører med.

Åpne pakker på morgenen...tok litt tid før hun skjønte at det faktisk var noe inni papiret. Når hun først tok poenget, gikk hun rundt og leita etter flere pakker, smartingen vår!:)


Hos oss fikk hun sin første dukke, kinadukken Pia Lu!:) Den får mat og drikke og mange susser om dagen.



Som vi kjempet for å få den som vi ville at den skulle bli...all ære til bakerens datter, min mor!:)



Ferdigpynta til barneselskap, lakksko og sløyfer i håret er en selvfølge.



fredag 9. november 2007

la oss snakke litt om vær og vind...

francis fortalte meg nettopp at det er meldt orkan i malmö i dag.



jeg tar det med knusende ro. jeg er jo faktisk oppvokst i hardt vær på sommarøya, der vi KRØYP hjem på alle fire fra sommarøy skole for å ikke blåse av veien, der mamma kom og henta meg en gang pga været, selv om skolen lå hva, 600 meter fra hjemmet vårt? det takan FLAUG av og vinduene bulte mang en høst og vinterkveld. det knaket i vegger og ulte i huset, spesielt på lilledoen. tapeten i stua hadde fått sprekker, og en 8 år gammel dronningmia trodde det var pga vinden, og at veggene skulle gi etter når som helst. strømmen gikk, vi kokte middag på peisen og hadde stearinlys med inn på badet. mørketid. nordnorsk sjarm. DER oppe snakker vi vær og vind!

når jeg var på utveksling i caen, normandie, snødde det for første gang på et par år. alle utvekslingsstudenter fra afrika og arabiske land gikk amok og lagde snømenn og hadde snøballkrig i 2-3 cm høy snø. trikken ble innstilt på grunn av "all snøen". jeg måtte dra på smilebåndene over disse menneskene. jeg husker da jeg gikk i 8 klasse på brensholmen ungdomsskole og veiene FAUK igjen sånn at vi tilbrakte massevis av timer isolert på brensholmen skole! vi ble sendt i flokk til butikken, i følge med lærer, for å kjøpe tomatsuppe. bussen kom på tidligkvelden, veien til sommarøya var åpnet, men alle kattfjordværingan måtte søke asyl i de mange hjem på brensholmen/sommarøya. vel inne på bussen blåste veiene nok en gang igjen, og vi satt i gud vet hvor mange timer der inne på bussen. det var rett rundt fastelaven, og vi overlevde på berlinerboller som aldri kom fram til voll-butikken.

her i malmö kaller de snøfall for snøstorm. det får en sommarøyværing til å bryte ut i flor/roll on the floor laughing.
så jeg lener meg trygt tilbake i stolen min og fortsetter å skrive på hjemme-eksamen, mens jeg innstiller meg på det vi som vet litt mer om vær og vind kaller en stiv kuling.
skal heller oppdatere dersom det virkelig bryter løs her.

peace out.

tirsdag 6. november 2007

Jeg har litt panikk.
Det er tirsdag og det er 6 dager til hjemme-eksamen skal leveres inn. Den ene er ferdig, så og si.



En gang var jeg på veiledning i forbindelse med en semesteroppgave og jeg husker at veilederen hadde en sånn akademisk-morsom tegneserie-forklaring på de ulike fasene av produksjonen av semesteroppgave/hjemme-eksamen. En av de fasene er totalt oppgitthet og stagnasjon, om jeg ikke husker helt feil. Jeg har befunnet meg i dette stadiet i over 1 uke nå. Jeg kommer simpelthen ikke i gang! Oppgaven handler om buddhismen, om madhyamaka og yogacara og forholdet mellom de to. Jeg har ingen referanserammer, og forsøker fortvilt å skape meg noen! Men alt er så abstrakt og komplisert, og alle uttrykkene er så fjerne fra min egen virkelighetsoppfatning. Chakra, dharma-lysglimt, atman og den firfoldige negasjon du liksom! Hvordan klarer buddhistene dette? Seriøst? Er jeg ikke et menneske? Er jeg bare noen flyktige lysglimt?

Nå sitter jeg i den ørtende time og knør med dette mongo emnet. I stedet for å drøfte madhyamaka (som jeg endelig har lært meg å skrive uten å måtte se i boka) og yogacara-filosofien, fylles hodet mitt med alternative framtidsplaner. Plutselig blir alt annet så mye mer interessant. Jeg søker på andre typer studier. Eller tenker at jeg skal hoppe av studiet og bli en bohemsk (neida) forfatter. Men, no worries pappa, jeg blir nok lærer skal du se. ;)

Jeg befinner meg i frykten og forvirringens dal og frykter at jeg ikke kommer meg opp fra den! Glir hele tiden i dharma-gjørme i skråningene og når jeg prøver å klatre oppover ved å holde meg fast i noen grener, snubler jeg i en eller annen teori om at grenene egentlig ikke ER, de er bare en feil virkelighetsoppfatning som et resultat av at språket ikke strekker til.

Forvirret nå?
Det er jeg også.