den første jul i et fremmed land...

på tampen av romjulsdagene kommer nå noen glimt av hvordan julen i diasporaen har gått for seg:

awa linnea og jeg fullender den svenske integreringen med luciatog:




dekket til julemiddag...francis gjorde en suveren jobb, sprø svor og herlighet!







vi har nytt late dager, spasert litt, spist en god del julekaker og annen god mat. vi har åpnet julegaver og blitt glade. vi har forsøkt oss på en spillekveld, vi har sovet lenge, vi har spilt data og sett mange filmer. vi har vært på rea. vi har vært på kino og sett ARN - gøy! og vi har gått på skøyter i folkets park sammen med damberg-martinez!:)

det går fint ann å feire jul i utlandet.
så lenge man får ribbe og annen norsk mat.
og så lenge man har familie og venner rundt seg.

søren også, rødstrømper!

for min del er det juleferie som gjelder nå...dagene fylles med awa linnea, adventskos, julenissen, adventskalender, julebakst, juleshopping, ribbeplanlegging, kjøttrull i saltlake, sild og laks i frysern, hjemmelagd rødsaus, livets første juletrekjøp (veldig sjarmerende å bære hjem juletre fra torget), juleavslutninger, luciatog, julekort og julemusikk. det er meget mulig at dette er min favoritt-tid på året.

i år skal vi jo feire jul i diasporaen, og vi forsøker å ivareta så mange norske tradisjoner som overhode mulig. jeg storkoser meg med planlegging av feiring, aktiviteter og mat! jeg storkoser meg hjemme sammen med awa linnea. jeg ser for øyeblikket med litt gru fram imot å begynne å studere igjen i januar. jeg elsker dette husmorlivet. er jeg født i feil tiår? av og til føler jeg at jeg passer litt bedre inn i 50-tallet. what's the big deal, rødstrømper? for øyeblikket hadde jeg vært storfornøyd med mann som forsørget meg og min familie, slik at jeg kunne vie all min tid til å bake, prøve nye oppskrifter, dra på kaffebesøk med venninner og shoppe litt i ny og ne. jeg bare nevner det.



forresten, JA til litt adoptering av amerikanske juletradisjoner! vi møtte santa claus på hansa compagniet her om dagen. kanskje større for mamma enn for datteren......:)

Pro-ammetåke?

Kan ammetåka henge etter i en 6 mnd tid?

På tirsdag skulle jeg og Awa Linnea ned til byen og lunsje med Rebecca og Kendal. På vei ut skulle jeg kaste søpla, den hadde blitt lagt under vogna på vei ned trappa. Da jeg og Rebecca kom inn på kaféen oppdager jeg til min store forskrekkelse at søppelposen fortsatt ligger under vogna! Grøss og gru! Det var flaut.

Det er liksom sånn jeg har lest om i bøker, f.eks "Nynnes dagbok" og sånn, om mødre som f.eks glemmer å ta av seg de der blå plasttrekkene man må ha utenpå skoene på sykehus, helsestasjoner osv. Litt sånn jeg-er-blitt-mamma-og-er-litt-stressa-i-hverdagen-og-mister-derfor-kontrollen-og-oversikten-litt-for-ofte. Jeg tenkte at sånn blir jeg aldri. Jeg skal alltid se sminka og velstelt ut når jeg kjøper melk på butikken, ha klær uten flekker og lukte parfyme.
Men nå har jeg altså gått på kafé med søpla i vogna.

Heldigvis kunne ingen se at det var en søppelpose, og posen var knytt skikkelig igjen, så det kunne ha sett ut som om jeg hadde kjøpt f.eks sko eller noe.

Vi har en 1 åring i huset!

16. november var det hæla i taket og stormende jubel hos oss! 1 helt år har gått siden verdens vakreste skatt kom inn i familien vår.



Det er vanskelig å tenke seg tiden før henne.
Det er vanskelig å tenke seg livet uten henne.
Det er herlig å leve livet MED henne!

Vi hadde en flott dag...med venner, mormor og morfar, godteri (noen privilegier på 1 årsdagen + en naturlig konsekvens av besteforeldrebesøk...), høy ballongfaktor, pakker, barneselskap, ja må hon leva og alt som hører med.

Åpne pakker på morgenen...tok litt tid før hun skjønte at det faktisk var noe inni papiret. Når hun først tok poenget, gikk hun rundt og leita etter flere pakker, smartingen vår!:)


Hos oss fikk hun sin første dukke, kinadukken Pia Lu!:) Den får mat og drikke og mange susser om dagen.



Som vi kjempet for å få den som vi ville at den skulle bli...all ære til bakerens datter, min mor!:)



Ferdigpynta til barneselskap, lakksko og sløyfer i håret er en selvfølge.

la oss snakke litt om vær og vind...

francis fortalte meg nettopp at det er meldt orkan i malmö i dag.



jeg tar det med knusende ro. jeg er jo faktisk oppvokst i hardt vær på sommarøya, der vi KRØYP hjem på alle fire fra sommarøy skole for å ikke blåse av veien, der mamma kom og henta meg en gang pga været, selv om skolen lå hva, 600 meter fra hjemmet vårt? det takan FLAUG av og vinduene bulte mang en høst og vinterkveld. det knaket i vegger og ulte i huset, spesielt på lilledoen. tapeten i stua hadde fått sprekker, og en 8 år gammel dronningmia trodde det var pga vinden, og at veggene skulle gi etter når som helst. strømmen gikk, vi kokte middag på peisen og hadde stearinlys med inn på badet. mørketid. nordnorsk sjarm. DER oppe snakker vi vær og vind!

når jeg var på utveksling i caen, normandie, snødde det for første gang på et par år. alle utvekslingsstudenter fra afrika og arabiske land gikk amok og lagde snømenn og hadde snøballkrig i 2-3 cm høy snø. trikken ble innstilt på grunn av "all snøen". jeg måtte dra på smilebåndene over disse menneskene. jeg husker da jeg gikk i 8 klasse på brensholmen ungdomsskole og veiene FAUK igjen sånn at vi tilbrakte massevis av timer isolert på brensholmen skole! vi ble sendt i flokk til butikken, i følge med lærer, for å kjøpe tomatsuppe. bussen kom på tidligkvelden, veien til sommarøya var åpnet, men alle kattfjordværingan måtte søke asyl i de mange hjem på brensholmen/sommarøya. vel inne på bussen blåste veiene nok en gang igjen, og vi satt i gud vet hvor mange timer der inne på bussen. det var rett rundt fastelaven, og vi overlevde på berlinerboller som aldri kom fram til voll-butikken.

her i malmö kaller de snøfall for snøstorm. det får en sommarøyværing til å bryte ut i flor/roll on the floor laughing.
så jeg lener meg trygt tilbake i stolen min og fortsetter å skrive på hjemme-eksamen, mens jeg innstiller meg på det vi som vet litt mer om vær og vind kaller en stiv kuling.
skal heller oppdatere dersom det virkelig bryter løs her.

peace out.

Jeg har litt panikk.
Det er tirsdag og det er 6 dager til hjemme-eksamen skal leveres inn. Den ene er ferdig, så og si.



En gang var jeg på veiledning i forbindelse med en semesteroppgave og jeg husker at veilederen hadde en sånn akademisk-morsom tegneserie-forklaring på de ulike fasene av produksjonen av semesteroppgave/hjemme-eksamen. En av de fasene er totalt oppgitthet og stagnasjon, om jeg ikke husker helt feil. Jeg har befunnet meg i dette stadiet i over 1 uke nå. Jeg kommer simpelthen ikke i gang! Oppgaven handler om buddhismen, om madhyamaka og yogacara og forholdet mellom de to. Jeg har ingen referanserammer, og forsøker fortvilt å skape meg noen! Men alt er så abstrakt og komplisert, og alle uttrykkene er så fjerne fra min egen virkelighetsoppfatning. Chakra, dharma-lysglimt, atman og den firfoldige negasjon du liksom! Hvordan klarer buddhistene dette? Seriøst? Er jeg ikke et menneske? Er jeg bare noen flyktige lysglimt?

Nå sitter jeg i den ørtende time og knør med dette mongo emnet. I stedet for å drøfte madhyamaka (som jeg endelig har lært meg å skrive uten å måtte se i boka) og yogacara-filosofien, fylles hodet mitt med alternative framtidsplaner. Plutselig blir alt annet så mye mer interessant. Jeg søker på andre typer studier. Eller tenker at jeg skal hoppe av studiet og bli en bohemsk (neida) forfatter. Men, no worries pappa, jeg blir nok lærer skal du se. ;)

Jeg befinner meg i frykten og forvirringens dal og frykter at jeg ikke kommer meg opp fra den! Glir hele tiden i dharma-gjørme i skråningene og når jeg prøver å klatre oppover ved å holde meg fast i noen grener, snubler jeg i en eller annen teori om at grenene egentlig ikke ER, de er bare en feil virkelighetsoppfatning som et resultat av at språket ikke strekker til.

Forvirret nå?
Det er jeg også.

et innlegg om litt forskjellig

jeg er midt inne i en 1 mnd-hjemme-eksamenstid. derfor drar jeg ned på biblioteket på høyskolen hver dag. jeg har skaffet meg coffee card på espresso house, og hver morgen stopper jeg på stasjonen for å ta med en stor cappucino, eller vanilla latte eller chai latte. da føler jeg meg litt hipp og urban, hehehe.;) har dere sett bilder/film fra togstasjonen i f.eks paris? der er det liksom alltid fugler og duer og sånn som flyver/går rundt omkring. sånne bilder/filmer gir meg en sånn god følelse. jeg liker togstasjoner. og jeg liker fugler inne på togstasjoner, får en litt sånn svarthvit 30-talls feeling inni meg da.

i dag var det to duer inne på espresso house på stasjonen! de gikk der og spiste noen sconesrester rett ved siden av meg. det var et litt morsomt syn! noen fikk kanskje litt fugleinfluensa-thoughts, men jeg fikk den der 30-talls feelingen jeg.
etterpå gikk jeg ned til høyskolen...da følte jeg at jeg var i en campusfilm from the states! med en stor, varm cappuccino i hånden, i regn, i flotte høstfarger og grønn lue vandret jeg litt lett til sinns, på en tankefull måte, avsted. jeg elsker bibliotek. jeg koser meg når jeg kan sitte der, omgitt av masse bøker og jobbe/lese/skrive/surfe på nettet. allerbest liker jeg stadsbiblioteket, for det er så gammelt, og der føles det nesten som å være på et slott. men som oftest sitter jeg på høyskolen.



jeg tenker ganske mye for tia. jeg tenker på jødedom og kjønnsroller, for det skriver jeg oppgave om. men jeg tenker ganske mye på andre ting også. jeg tenker på hvordan jeg er, hvordan andre oppfatter meg, om jeg er den jeg vil være. jeg tenker på om jeg gjør det jeg vil gjøre. jeg tenker på barneoppdragelse. jeg tenker på å tørre å si i fra, og jeg tenker på å forstå. jeg tok en personlighetstest for en tid siden og tenker litt på den. jeg tenker på om det stemmer. jeg tenker på å bli påvirket av andre, hvordan konsekvenser det får/har fått. jeg tenker på valg jeg har tatt og valg jeg skal ta. jeg tenker på om jeg ville valgt annerledes.

det er vel sånn som skjer av og til. og særlig når det er høst.
livet er så fint om høsten! alle elsker sommeren, men jeg elsker høsten. og egentlig elsker jeg vinteren litt også. men høsten elsker jeg mest.

og by the way, se på denne fantastiske skapningen:

mitt liv som sporty

nå har jeg vært sporty i litt over 1 mnd og det er faktisk ganske gøy å være sporty! jeg har testa ut litt forskjellig: studio (kremt, følte meg litt lost blant mistenktsomt store menn), yoga (LAME!!! hva gjør hundens stilling for meg egentlig? og dessuten: jeg HAR en kropp!!!!!), pilates (interessant, men er det min stil?)......det jeg har landa på er cykel+core, oversatt til norsk: spinning + mage/rygg. det er gøy og jeg føler at jeg har TRENT etterpå, er svett og litt sliten men samtidig pigg og gla. det er ofte de samme som kommer på passene, og kategoriserende som jeg er, dannet jeg meg fort et bilde av enkelte der. av og til er jeg gla for at jeg stort sett går der alene, for det er vanskelig å holde seg alvorlig og ikke begynne å storle innimellom. noen av personene jeg trener med er:

- BUSINESSMANNEN som springer ned på treningssenteret for å ha en sunn og effektiv lunsjpause. han er litt sånn selvsikker og ekkel og sleip, men sikkert en veldig koselig sjel. han sitter alltid ganske langt fram og sykler så svetten renner: bokstavelig talt! uten å overdrive, i swear, det ligger en DAM av svette på gulvet etter han når vi er ferdig. fascinererende. hvor tungt stiller han egentlig inn den sykkelen??

-NYBEGYNNEREN (ikke meg) som minner om en av de lubne karakterene i en marian keys bok. det oser *jegharnettoppbegyntåtreneogholderpåådøpåhvertpass* av henne. hun går gjerne ut en eller to ganger under spinningen, og under mage/rygg ligger marlboropakken trygt plassert ved siden av henne. fnis. stikkord: blondt 80-tallshår, ikke på den moderne måten.

-FLØRTERN/DEN HOMOFILE/DEN DRITFLINKE som jeg ikke helt klarer å skjønne meg på. er han en flørter eller er han en selvsikker homofil kar? han sitter alltid nest lengst fram sammen med sin kvinnelige følgesvenn og er dritflink og roper "WOUW" og "YEAH" når instruktøren spør "är ni på G?". helt fra første pass har han med jevne mellomrom snudd seg bak til meg (som sitter trygt nest lengst bak;)) og lager en sånn eric prydz/call on me-aktig grimase, sånn trekk-hele-ansiktet-sammen-i-en-slags-merkelig-yeah-grimase. hva betyr det? når vi etter spinninga går ned til mage/rygg havner han alltid ovenfor meg, slik at hver gang jeg kommer opp i en crunch eller hva det nå er, så er han der og ser på meg med den der grimasen og, i det siste, kanskje et blunk. jeg har prøvd å smile litt høflig tilbake, men på tirsdag gikk jeg sammen med joseline og trente, og da hun observerte dette knakk hun sammen som bare en rosengårds-fjortis kan gjøre. det var vanskelig å holde seg avbalansert og distansert da. han gjør alle øvelsene på det mest avanserte nivået og det ser ikke ut som om han sliter i det hele tatt.

-DEN SMELLVAKRE OG SLANKE med manikyrerte negler som selvfølgelig har et barn som er mindre enn awa linnea, men som du ikke kan se har født barn i det hele tatt. sånne som plasseres i timene bare for å holde motivasjonen oppe blant oss vanlige dødelige.

over og ut fra et nytt og bedre menneske: dronningmia.

mitt forhold til fluer og andre insekter med vinger.

jeg har alltid en flue etter meg.

det står in the holy bible at når gud så på det han hadde skapt så var han fornøyd og han så at alt var godt. helt personlig har jeg litt problemer med å se fluer, maur, insekter sånn generelt som godt. jada, jeg forstår at de er kjempeviktige i livssyklusen og vi skal jo være flittige som maur og alt sånt, men fluer kan irritere meg så sinnsykt mye.



hver sommer og litt sånn utover høsten, når det er ganske varmt enda, sånn som nå, invaderes mitt ellers så fredelige hjem av en horde ekle små, sånne lette liksom, lysebrune fluer. de er everywhere! de lager ingen lyd, de bare er der og er så ekle og irriterende! det er umulig å ha framme frukt, da tiltrekker du bare enda flere av dem. dette medfører en ekstra stor trang til å vaske alt hele tiden, i fjor tok jeg t.o.m til meg tipset om å vaske bananene når jeg hadde kjøpt dem, for å få vekk et eller annet som tiltrekker småkryp. kan de ikke bare forsvinne fra mitt hjem?

jeg har nesten alltid en veps etter meg. det er så ydmykende at et lite gult og svart vesen skal få en til å miste dronningverdigheten så lett i all offentlighet. hvordan skal man egentlig oppføre seg når man attakeres av en veps? det er litt vanskelig å stå der og forholde seg helt rolig. og er det ikke når man møter bjørner man skal stå helt rolig, eller spille død eller noe sånt? funker det på en veps?

mygg er et kapittel for seg selv. de har vært etter meg hele livet. familien dro på campingtur til sverige. hvem fikk alle stikkene? jeg. team i tunisia, hvem fikk alle stikkene? jeg. hovent ansikt. mine venner trodde jeg hadde på rosa øyenskygge. det hadde jeg ikke. i italia var det blod på veggene etter heftige netter da jeg i fortvilelse og med eget liv som innsats gjøv løs på blodsugerne.

på fredag gikk jeg og joseline hjem etter en handletur. inn på synsvinkelen min dukket det plutselig opp en flue. and guess what? den fløy rett inn i øyet mitt. hvor den endte sin karriere. problemet var at jeg ikke fikk den ut! på åpen gate måtte joseline grave fluerester ut av hvitøyet mitt. traumatisk.

jeg syns fluer bør boikottes.

FRAMSKRITT.

Det er liksom ikke måte på hva som skal utforskes og testes ut om dagen. Awa Linnea er tøff og ganske uredd (unntaket er når det skal støvsuges eller når mamma føner håret, det er fryktelig skummelt), og suser avgårde i ei rasende fart. Hos sin jevnaldrende kompis, Natanael, fikk hun for første gang prøve sånn gåvogn og det var veldig gøy. Når Natanael selv ville gå med den krøyp hun bort, reiste seg opp, puffa han vekk og stakk av med vogna....hehehe, jenta si det! I et par uker nå har hun tatt et par skritt innimellom.

Men på forrige fredag slo hun virkelig til å gikk 6 skritt helt selv! Denne mammaen fikk tårer i øynene! Lille jenta mi!:) I dag gikk hun noen skritt bortover gulvet mens hun klappa til "Friends"-vignetten, hehehe!:)

Spennende nå altså.
Ville bare si det.

Maria VS. Beyonce

Jeg ga Francis følgende problemstilling her om dagen:

Desember 2000: Du bor i Honningsvåg, og er på en nyttårsfestival hvor du treffer en nordnorsk jente ved navn Maria. Du blir ganske betatt og dere holder kontakten en stund, men så blir det klart etter ca. 3 mnd at du skal reise 1 år med JRA. Dere bestemmer dere for å holde kontakten, og dersom følelsene er ekte kommer 1 år fra hverandre bare virke styrkende for et evt. framtidig forhold.

Desember 2001: Du reiser til Barcelona med JRA for å bo der i 8 mnd. Her blir du kjent med en fyr ved navn Fernando Carreira som jobber som Event Manager. Beyoncé skal holde konsert i Barcelona, og Fernando har ansvar for en del greier ved arrangementet. Siden dere har blitt så godt kjent, inviterer han deg med på konserten, og du for også komme backstage etter konserten + være med på Afterparty. Beyoncé legger umiddelbart øynene på deg, og blir svært betatt. Hun gjør det klart for deg at hun ønsker å bli mer kjent med deg og håper på en framtid sammen.

Hvem velger du, Maria eller Beyoncé?





Hva Francis svarte?
"Jeg må jo innrømme at et liv sammen med Beyoncé virker fristende."

Thank you very much, babe.

teinna angriper francis

Min mann er tøff.


Så tøff at han våget seg inn på fiendens territorium for å sprenge grenser og for å dokumentere deres aggresive holdning til oss mennesker.

gaza på sommarøy

I hele sommer har jeg jobbet 50% på Sommarøy Kurs og Feriesenter. I 99% av tilfellene sykler jeg til og fra jobb (ja, jeg vet at jeg er kjempeflink;)). Jeg sykler gjennom Sommarøya, over Hillesøybroa og svinger inn til Sommarøy Kurs og Feriesenter. Og det er på denne siste strekningen av sommerens mens angstfulle scenario utspiller seg.

Hvert år blir Sommarøys befolkning truet på livet av noen aggresive skapninger. Se for deg de skrekkinngytende fugle-sakene som jager etter Frodo i Ringenes Herre, og du har et ganske nøyaktig bilde av situasjonen foran deg. Disse forferdelige skapningene heter terner, eller som vi sier lokalt: "teinna".



Hvert år okkuperer teinna visse områder på øya. De flytter litt på seg fra år til år. Dersom du beveger deg inn på de okkuperte områdene, blir du angrepet med skrik og skrål. Særlig når ungene er utklekka.
Det har hendt at hardbarka fiskere har kommet inn på kaillkråa på butikken med blodige hoder. Det har hendt at mine foreldre har tatt oss med på actionfylte sightseeinger inn i de okkuperte områdene i bil, hvor vi kan betrakte spetakkelet i trygghet. Det har hendt at min kjære pappa har rulla ned bilvinduet og en av ternene har stått rett utfor vinduet og skreket som en gal rett inn i ansiktet på mamma. Det har hendt at mamma da skriker i panikk.

I fjor tok en av øyas helter seg av problemet på et av de okkuperte områdene. Iført en vaskebøtte over hodet og en annen bøtte i hånden bevegde han seg inn på fiendens territorium for å gjøre slutt på etterslekta. Mange egg gikk tapt den natta. Det var slaget på nyveien. Det ga resultater. Fienden har holdt seg unna nyveien i år.

Men på den siste strekninga til hotellet er levenet i gang som aldri før. Nå er ungene utklekka og teinna er så utrolig aggresiv! Når jeg kommer på sykkelen bortover Skipsholmveien er det med livet som innsats. De er etter meg. Jeg sykler med frykt og beven. Jeg sykler så fort jeg kan. Jeg sykler med hatt på hodet eller hetta så langt ned at jeg ikke ser noenting. Jeg sykler med iPoden så høyt på at jeg nesten klarer å overdøve skrikene fra teinna. Jeg sykler mens teinna lager krigsformasjoner på himmelen og suser skrikende 2 cm fra ansiktet mitt.
Jeg sykler med livet som innsats.

Jeg sier som Jan Eggum: hvor er alle heltene nå? Kan de stå opp igjen? Zorro, KOM TILBAKE!!!!

oi, jeg har vært dårlig på updates...

når jeg kommer fra jobb er ikke første innskytelse å sette seg foran pc'en...men siden jeg har så dårlig samvittighet over lack of updates den siste måneden hermer jeg i farta etter solveig, og kjører google-leken.
leken går ut på å skrive ditt navn + er i hermetegn ("maria er") og legge ut de 10 første tingen som dukker opp. this is me:

1) maria er et muldyr, et modig et sådan.
2) maria er født på naturlig måte som barn av sine foreldre.
3) maria er gjest i et bryllup.
4) maria er en uskyldig jomfru og omsorgsfull mor ((muwhahahaha)
5) maria er mer sexy.
6) maria er en gresk variant av det arameiske kvinnenavnet miriam.
7) maria er hovedpersonen i musikalen sound of music.
8) maria er en vakker karrierekvinne med høy inntekt og stor leilighet. hun har mange beundrerer, men er egentlig ikke interessert i noen av dem.
9) maria er seg selv.
10) maria er john arne riises støtte.

så vet dere det!:)

å smake på is...

få smake pappa!



æsj, den var sur!!



da smakte mamma sin mye bedre!!

sommer i sverige!

det er så herlig her nede nå! 25 grader i skyggen, sol, sol, sol, ferie for hele familien, sosialt, nyte livet....deilig! det er under en uke igjen til vi reiser nordover, så vi sprengkoser oss og lader opp batteriene før vi entrer kjøligere forhold:)

her er noen glimt fra livet vårt for tiden:

med fjortisene på leir:








kose oss i parken:







awa linnea's første møte med en king size skildpadde:





kjøre karusell med mamma:

mine barndoms forbilder...

jeg husker at jeg kom hjem fra en vanlig skoledag på sommarøy skole (som bl.a bestod av matfriminutt på blokksberg (remember anyone?) hvor vi byttet viskelær og glansbilder, catwalk ute på trappa - og selvfølgelig: konsert med dixie hvor reportoaret stort sett bestod av gode gamle carola-låter. det var tider det. så...jeg kommer hjem og setter på tv2, den nye hotte kanalen, og plutselig befant 10 år gamle maria seg i paris, i en studentverden som bestod av gutter, et dårlig band, studentboliger, intriger, kjærlighet, intriger, treningsrom, intriger, café, intriger....og litt mer intriger. jeg var totalt blown away med en gang.



hélene og gutta! hélene et les garcons! johanna! hélene! nicholas! etienne! cathy! sebastien! laly! josé! cri cri d'amour!
lykken var å drømme seg bort i denne fantasiverden! og det holdt ikke å se hver episode hver dag.........oh no! i denne video-dominerte tiden, satt maria parat med opptakskassett og spilte inn hver eneste episode. hver video ble omhyggelig merket og nummerert, og de videobåndene er temmelig slitt skal jeg si.

tegn på obsession:

1) jeg fikk akutt lyst til å lære fransk. fantes tilbudet på sommarøya? nei. jeg fikk låne en fransk-norsk ordbok av klara hveding og satte enkelt og greit i gang med å skrive ned glose for glose. hahaha! nina lauveng hadde lært et ord av mora si, som hun lærte videre til meg, jeg tror det var pétite.

2) som seg hør og bør hadde jeg meg favoritter, som jeg skulle ønske jeg egentlig var liksom. cathy og etienne. uten tvil.
etienne var virkelig den store kjærligheten, og derfor var sjokket enormt når han helt PLUTSELIG forlot cathy og alle fordi han hadde funnet seg dame fra nederland og bare dratt til nederland! no goodbye, no nothing! (i ettertid kan man jo lure på hva som egentlig gjorde at han ikke fikk en mer verdig slutt i serien?)






mitt nye favorittpar ble etterhvert erstattet av laly og sébastien. og så var det jo josé med sin lange krøllete hår da. han var jo litt av en rundbrenner som hadde to damer på en gang og sånt. men det var greit. han var jo halvt venezuelansk og dessuten spilte han synth. jeg mener, hallo, kan du finne bedre mannebein?



jeg hadde ganske langt hår, men i en alder av 11 år fikk jeg trumfet igjennom å klippe meg helt guttekort, fordi jeg ville ligne på cathy. mamma klarte ikke å stå i mot min stålvilje, men klarte heller ikke å være på frisørsalongen når lokkene falt. jeg kom ut med en ganske stygg frisyre og noe som påminner meg ekkelt mye om kinnskjegg (håret ble liksom klipt i en frisyre som hadde sånne lange tuster som skulle dras fram mot kinnene, temmelig stygt. kunne kanskje passet en 40-åring i 1994, men en 11-åring......?). men selv syntes jeg skyggen min lignet litt på cathy da, så da var det greit en stund.



3) jeg begynte å gå med caps og oppføre meg som johanna. når jeg entret klasserommet var det med hopp og skrik og skrål, for å gjøre det the american way, akkurat som johanna. det førte en gang til at jeg hoppet på ei synål som veronica hadde stukket i gulvbelegget under en formingstime, noe som resulterte i sykehus, operasjon og sting.



4) i klassen hadde vi stadig vekk trekninger for å bestemme hvem som fikk være hvem i "helene og gutta". alle (jente)navnene på rollene ble skrevet på små lapper, og så trakk vi en lapp hver. jeg tror jeg var stort sett alle, bortsett fra hélene og nathalie. jeg begynte å kalle meg for maria benedicte voll. eller maria laly voll.

5) jeg samlet på "helene og gutta"-klistremerker. på voll-butikken fikk jeg tomme "helene og gutta"-tyggis-esker, som jeg hadde alle klistremerkene i. (klistremerkene kom inni en tyggis liksom).

6) jeg kjøpte en stor "helene og gutta"- plakat som jeg senere donerte til klasserommet, for at det skulle bli litt mer fresht der.

7) den fineste sangen i verden (bortsett fra "fångad av en stormvind", selvfølgelig!) var "pour l'amour d'un garcon". une fille.......sier jeg bare! til den dag i dag står faktisk en cd med helene i cd-hylla vår, til francis store gremmelse, hahaha!



jeg husker at hélene besøkte norge - nærmere bestemt bergen, og deltok i et program som rune larsen hadde. hun sang bl.a den der "jeg vil til bergen, vil til bergen med det samme...der har vi det som fisken i vannet! vått og godt og breiflabb overalt!" hahaha. med fransk aksent selvfølgelig!:)



etter at jeg vokste litt ut av denne fasen i livet har jeg sett et par episoder på en av videoene mine (de som ikke mamma har spilt over, eller stephan brukte til å ta opp "zorro" på), og jeg må jo med skuffelse innrømme at det blir ikke helt det samme...når jeg var i frankrike og studerte så jeg i et blad at hélene skulle være med i en realityserie hvor hun var i militære sammen med bare menn. hun er jo snart 50 år tror jeg. psycho.
iherdig forsøker jeg å overse disse tingene, og vil heller bevare mine barndoms forbilder i mitt hjerte, slik jeg så dem som en blond og blåøyd 10-åring.