Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

fredag 27. juli 2007

gaza på sommarøy

I hele sommer har jeg jobbet 50% på Sommarøy Kurs og Feriesenter. I 99% av tilfellene sykler jeg til og fra jobb (ja, jeg vet at jeg er kjempeflink;)). Jeg sykler gjennom Sommarøya, over Hillesøybroa og svinger inn til Sommarøy Kurs og Feriesenter. Og det er på denne siste strekningen av sommerens mens angstfulle scenario utspiller seg.

Hvert år blir Sommarøys befolkning truet på livet av noen aggresive skapninger. Se for deg de skrekkinngytende fugle-sakene som jager etter Frodo i Ringenes Herre, og du har et ganske nøyaktig bilde av situasjonen foran deg. Disse forferdelige skapningene heter terner, eller som vi sier lokalt: "teinna".



Hvert år okkuperer teinna visse områder på øya. De flytter litt på seg fra år til år. Dersom du beveger deg inn på de okkuperte områdene, blir du angrepet med skrik og skrål. Særlig når ungene er utklekka.
Det har hendt at hardbarka fiskere har kommet inn på kaillkråa på butikken med blodige hoder. Det har hendt at mine foreldre har tatt oss med på actionfylte sightseeinger inn i de okkuperte områdene i bil, hvor vi kan betrakte spetakkelet i trygghet. Det har hendt at min kjære pappa har rulla ned bilvinduet og en av ternene har stått rett utfor vinduet og skreket som en gal rett inn i ansiktet på mamma. Det har hendt at mamma da skriker i panikk.

I fjor tok en av øyas helter seg av problemet på et av de okkuperte områdene. Iført en vaskebøtte over hodet og en annen bøtte i hånden bevegde han seg inn på fiendens territorium for å gjøre slutt på etterslekta. Mange egg gikk tapt den natta. Det var slaget på nyveien. Det ga resultater. Fienden har holdt seg unna nyveien i år.

Men på den siste strekninga til hotellet er levenet i gang som aldri før. Nå er ungene utklekka og teinna er så utrolig aggresiv! Når jeg kommer på sykkelen bortover Skipsholmveien er det med livet som innsats. De er etter meg. Jeg sykler med frykt og beven. Jeg sykler så fort jeg kan. Jeg sykler med hatt på hodet eller hetta så langt ned at jeg ikke ser noenting. Jeg sykler med iPoden så høyt på at jeg nesten klarer å overdøve skrikene fra teinna. Jeg sykler mens teinna lager krigsformasjoner på himmelen og suser skrikende 2 cm fra ansiktet mitt.
Jeg sykler med livet som innsats.

Jeg sier som Jan Eggum: hvor er alle heltene nå? Kan de stå opp igjen? Zorro, KOM TILBAKE!!!!

7 kommentarer:

Sverre sa...

Tihi^^ Æ veit kossn d e når man kommer syklanes så fort at svettn renn nedigjønna panna på dæ, men alikavæl e di dær gorrhysn av nån skapninga rett over skoiltn på dæ.. grøss!

prinsesselisabeth sa...

du e SÅ flink å skriv, og æ flir så æ dør!!:):)

Linn sa...

Æ dør av latter!!! og samtidig må æ bare informere at selvom det høres ut som det e overdramatisert, så e det ikke det.... Det e AKKURAT sånn her det går for sæ under ett teinne-angrep!
kjempebra beskrivelse.

Og tenk: på sommern pleie ho mamma å sykle gammelveien til jobb(som e ihvertfall dobbelt så lang) pga at nyveien har vært den sikre død, bortsett fra i år!

:D

Kathrine sa...

HAHA I love you!

Anonym sa...

Ja, æ vill også bare understreke at denna beskrivelsen ikkje e det minste overdramatisert - det e blodi alvor. Hilsen naboen tell slaget på Nyveien

Anonym sa...

Men ka hadde Sommarøya vært uten de. Prøv å hør for dæ sommarøya uten den lyden, det e jo sommerlyd!!!! Dessuten va de praktisk talt barnevakt for mine to gutta. De brukte utallige tima der borte med å utfordre skjebnen. Fra tidlig om morran t seine kvelden, så mora kunne sole sæ og ha det fredelig ei stakket stund. Teinna må vi ha. Og dessuten t dæmmes forsvar, de vil jo bare forsvare de små søte ungan sine fra de store fryktsomme som kommer fræsanes på sykkel i ti å utie.

Anonym sa...

Huff ja. Det va ikkje rent lite blodig da han med bøtta slo til..
-Åshild-