Eventyret på LS

I tomrommet som oppstår her siden bloggen min nekter å legge inn bilder fra bryllupet til Maria og Stephan, har jeg tenkt å innvie dere i min sommers hittil største eventyr.

Ettersom det jeg har vært med på ikke er helt stuerent, må enkelte plasser og personer opptre som anonyme i dette innlegget. La oss derfor si at DM, M, S og G tok turen ut til LS. For å komme til LS må man over land og strand, over bølgete hav, over tangsprell og mulige flaskeposter, før man når den solfylte strand. På dette stedet står det et hus, som i litt andre omgivelser, med en real renovering og noen få touch av en mer moderne hand, lett kunne få betegnelsen drømmehuset. Drømmehuset står åpent, og innfor disse dørene ligger et Mekka av gamle møbler og råtner bort. DM, M, S og G fant skatter de gjerne skulle tatt med til sivilisasjonen. DM spurte G og det var lov å bare stjele litt for en gangs skyld? Det var det ikke. Men DM og S leste i blader fra 1968, ble oppdatert på datidens mote og sladrekultur.

På samme sted tar vi ulovlighetens eventyr helt ut og entrer fordums tid, i et naust som skulle vise seg å innehave en eksakt versjon av DM’s drømmebarneseng.
Ord kan ikke beskrive frustrasjonen og sorgen som fylte DM’s hjerte i det hennes blikk fanget den gamle barnesengen som lå slengt i sanden mellom annet treverk, tau og totomlinger. I hennes hode var sengen allerede reparert og renovert, og smykket hennes datters rom så smukt, så smukt.



Med lengsel etter barnesengen og en del andre smukke møbler i hjertet dro man med et tungt hjerte fra LS. Nå forsøker man å finne en legal måte å barnesengen på, uten å antyde at man egentlig vet at det finns en barneseng på det forsømte stedet.
Neste steg er å finne en måte å frakte underverket med seg til Malmö på.
Alt innen 2 dager.

Anyone?