Anyway.
På bussen dit kom det to tenåringsjenter inn. Da den ene av dem passerte meg skylte en bølge f j o r t i s m i n n e r over meg. Hvorfor? Fordi hun luktet sterkt av denne:

Husker du? Bare navnet S A M B A fyller meg med en blanding av nostalgi og gud-så-glad-jeg-er-for-å-være-ferdig-med-den-fasen-i-livet. Jeg tenker på fredagene, på å være igjen på skolen etter skoletid for å vente på at håndballtreninga begynte. På timer i garderoben etterpå hvor vi kledde på oss åletrange t-skjorter (gjerne hvit med stor rååååsa kyssemunn på brystkassen) eller Fruit of the Loom-genser, hadde svart kajal på våtlinjen, midtskill og mange dæsjer S A M B A på halsen. Opp på "klubben" for å være fjortis, spise Grandiosa og danse slow til "Think Twice" eller "Can you feel the love tonight".
Har andre fjortisminner også, om å lyve til foreldre og snike med bussen inn til byen for å gå på "ordentlig" disco. Møte fjortiskonger (æsj) og nesten ikke komme seg hjem til Den Trygge Øya på kvelden due to major nordnorsk snøstorm. Overnatte hos Veronica og våkne med klump i magen dagen derpå fordi man har løyet til foreldrene, og angst i hjertet for at de skal finne det ut. Men da var det andre parfymer som gjaldt.
(Huff. Kjenner rosa panikk innhente meg og vil ikke at Awa Linnea og Embla skal blir fjortis. Vurdere øde øy eller evt burka til den tid.)
Uansett. Back to Samba. Hva er det med den parfymen egentlig? Har den fjortis-label? Tenk at fjortiser i dag, 13 år senere (angst!) bruker samme parfyme som jeg (og alle andre) hadde (i varierte kulører) i min pure ungdom?! Det samme gjelder den der Adidas-treningsbuksa med knapping på sidene. Hva skjer? Har vi her et bevis for at tidene ikke forandrer seg - after all?