Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

søndag 16. november 2008

Sparken!

Har jo skjønt, med sorg i mitt ♥, at Kong Vinter heller prioriterer Norge fremfor Sverige, og at venner i det høye nord pakker fram ski og smurning og kjelker...og sparken! Plutselig føltes det uendelig lenge siden jeg har sparka!
Har et glansbilde-idyllisk-bilde (som med så mange andre barndoms-vinter-minner) om at alle ungene på Sommarøya spontant forente seg i tidenes lengste sparketog! Noen Sommarøyværinger som deler dette minnet?:) Vi sparka forbi Voll-butikken og mot Hjalmarkaia og opp mot Amandus sitt hus og så "innover"! Herlige tider!
Alle hadde sin egen spark, gjerne i barnestørrelse, med navnet skrevet inn med fete sprittusjbokstaver, gjerne fikset av Aslaug på Voll-butikken. Har alle sin egen spark enda? Eller er det et Sommarøyfenomen? Og helst et farmorfenomen nå?

Jeg savner sparken og skulle ønske at sparken var nyttig å ha i våte Malmö, hvor det nærmeste vi har vært vinter i år er den 5 minutters lange sklætt-elingen i dag.

6 kommentarer:

Irena sa...

Åh! Vad mysigt med snön och vintern :-) Kramar

Anonym sa...

Sukk...jeg savner også sparketiden... :O)
Berit

marenioslo sa...

i know! slike minner har jeg fra tiden på stokmarknes! men nå planerer jeg å flytte til tromsø, i anledning min kjærleik for vinter og høst. bli med!!!!!!!!!!!

Anonym sa...

mmmmmmmm.....Ja æ tenkte på det samme, her om dagen. Snakka me ho Heidi, som fortalta at no datt det store snyfille ned...ååååå der vil æ være sa æ! fysj nei, sa ho. Det e nokka herk me den snyen. Da slo det mæ, æ e kommen dit der æ kun huske det nydelige me snyen, sparketogan på sommarøya, snyhulan, ja t og me snyfokke huske æ som deilig... æ har glømt all måkkinga, og tre minutta ette så e d bare å begynne igjen. Alle morrane der æ sto å fraus dyrisk, me naggelbetta på hendern, for å å den verste frosten av ruta.. alle de gongan en har blitt "basa" og fått nakken fyllt av sny.... når æ måtte stoppe opp for det fauk så dyrisk. Da slo det mæ igjen, savne æ helt ærlig dettan? Men svare blei: et høgt runganes JA.. æ elei av sand, våt sand, regn, regn, vind... unga som ikkje vl ut for det regne... nei gi mæ en go gammeldags snystorm, gjene på sparken forbi vollbutikken, forbi han Amandus, innover og ne Småtte.mmmmmmmmm Klem fra ho tante..

ziarah sa...

Vet du, jeg blir alltid i godt humør av å lese bloggen din!

Over til snø og vinter; Jeg lurer på om alt fatkisk VAR bedre og mer idyllisk før - jeg husker sparking bortover Mellomveien, alltid snø til jul, enorme brøytebilhauger som var på høyde med bjørketrær og lyktestolper og å måtte passe seg for plogen.

Jeg husker IKKE konstant veksling mellom mildvær og kulde, glattholka til tusen og sludd og gjørme. Ikke i november! Det er mulig jeg bare opphøyer min idylliske barndom, men jeg velger å skylde på klimakrisen...

ziarah sa...

Nå hørtes det forresten ut som jeg mente hauger med brøytebilder, men jeg tenkte jo da på sånne store hauger med snø, som jeg ikke engang husker hva heter? Skavler? Det sier jo litt at ordet nesten er borte fra ordforrådet mitt...