Et snev av lykke!

Jeg våknet i natt av at det tordnet og lynte - SKIKKELIG! Buldret ordentlig. Francis trodde det var noen som slepte en stor container etter seg, men jeg visste jo at det var Tor med hammern som var ute på tur. Jeg våknet først av hele familien på tre, som lå tett sammen i natt (også). Lå lenge og koste meg og så på de to deilige menneskene jeg får dele livet med. Så knurket Awa Linnea til med et lite "Mamma!", la seg - om mulig- enda tettere inntil meg og begynte å våkne så smått. Det er så koselig å bli vekt av det deilige blide ansiktet. "Næse bok" sa gullet. Og lydige mamma tok fram "Folk og røvere i Kardemommeby" for 5 dag på rad og leste og sang seg gjennom et helt kapittel. Så vekte vi pappa, og sto så opp til regn.
I dag var min virkelig store skrivedag og når Awa Linnea og jeg dro til barnehagen/ Orkanen var regnet gått over til god sørsvensk sklætta. Når jeg omsider ankom Orkanen med en stor bløt parkas og en stor varm Chai Latte fra Espresso House i hånda hadde sklætta gått over til snø. Deilige store snøflak, om enn bløte.

For en fantastisk deilig følelse å sitte mellom Store Bokhyller med Sveriges Lagböcker og annen litteratur, summingen av fingrer som trykker på tastatur, samtaler blant studenter, enten om helgens planer eller om et eller annet akademisk tull. Der satt jeg, mens snøen lavet ned, og tolket nok et modernistisk, små-deprimerende dikt som ikke går overens med egen livsfilosofikonklusjon...og midt i alt kjente jeg et snev av lykke! Sånne snøen-laver-ned-øyeblikk minner meg om de tidligere nevnte sparketurene på Sommarøya, om en hel akademisk klasse som bryter ut i lykkelatter over at det snør, om en nyforelsked Maria som i fortvilt prøver å beskytte et sminket ansikt fra store, bløte snøflak for å opprettholde en småperfekt fasade ovenfor drømmemannen Francis - og ender med å tryne på isen.......:) Mest av alt minner det om jul. Og det minner om Nord-Norge. Elskede, snøfylte Nord-Norge.

Underlig hvordan sånne stunder med snø som laver ned innhyller hverdagen i et nostaligisk gullskjær og får meg til å føle meg sånn ca sånn her: