Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

tirsdag 21. september 2010

en bekjennelse midt i flytten


Nå har vi holdt på å renovere den nye leiligheten i et par uker (snart 3!!??!) parallelt med at vi pakker ned den gamle, må vaske den grundig (for ikke å få bot av husverten), har hatt 2 ukers tilvenning med Embla i barnehagen + tusen andre ting som følger med flytting. + livet generelt (som forøvrig er meget spennende).
Uansett, denne flyttingen tok litt lengre tid enn vi hadde tenkt altså. Nå føler jeg at vi/jeg har gått i gjennom følgende faser:

1) entusiasmen som følger med å overta en leilighet og iverksette boligdrømmen
2) spirende frustrasjon i det man innser at ting tar tid (les: forarbeid som i malingsteip. les: når man tror man er ferdig men innser at man må male kjøkkenskapene en gang til.) Add bekkenløsningssmerter til dette (så sinnsykt intenst - ikke i nærheten av hva jeg hadde med jentene. Vedvarig VONDT liksom. Blæ.)
3) I'm-about-to-kill-somebody - følelsen (les: Francis. Ikke nødvendigvis fordi han fortjener det. Men fordi det er vi to mot tiden liksom. og her har vi forøvrig ulike tidsperspektiv. Francis lever i den afrikanske tiden-kommer-bobla, noe som kan være kilden til aggresjon når jeg befinner meg i en helt annen boble. Nemlig tiden-går-bobla.)
4) Jeg-ser-lyset-i-tunnelen - følelsen! Der er jeg nå. Har en oversikt over hva som er igjen å gjøre, mål for hva som må gjøres hver dag for å rekke å bli ferdig. Deilig når man overskrider sine egne mål!!

På lørdag går flyttebilen og det blir veldig rart, trist (naboene våre, snufs!), gøy, deilig, romslig, spennende... Nå som leiligheten fylles med pappeske etter pappeske blir det hele litt mer forståelig. Awa Linnea og jeg har nedtelling. 4 netter til i denne leiligheten.

Her kommer bekjennelsen:
I dag var jeg innom butikken en snartur og der falt øynene på en fristelse for meg. Neida, ikke de salte dødningeskallene eller ostepopen. En gammel Danielle Steel film! Jeg kunne ikke dy meg... jeg vet ikke hva det er som gjør at fristelsen blir så stor. Syns jeg de filmene er bra? Nei. Bøkene? Nei. Likevel er det noe som gjør at jeg ikke kan holde meg fra å lese bøkene og se filmene. Lurer på om det er litt nostalgitripp fra juleferier når jeg var tenåring, og mamma og jeg så på disse filmene som gikk på tvn.


Historiene er alltid de samme: vakker kvinne med en eller annen kobling til Frankrike. Har det grusomt. Treffer en fantastisk mann og livet blir flott og hun får barn.
En virkelighetsflukt? (Men det ligner jo litt på livet mitt i grunn! Bortsett fra den grusomme delen.) Hva det enn er så gleder jeg meg veldig mye til å legge meg med macen i senga nå og se den filmen jeg fant for 39,- i dag... hehe. Et deilig avbrekk fra alt flytterelatert som kverner i hodet mitt nå (Mye å skulle huske på!!!). Bare tittelen, folkens: Remembrance. Oh la la.

3 kommentarer:

Kathrine sa...

LOL!
Det er ikke rart at jeg savner deg.

Bekkenløsning er herk, jeg hadde også det veldig denne gangen.

Beate sa...

Vi flyttet også i sommer, og jeg vet hvor slitsomt det er! MEN så godt når man kommer inn i ny leiligheten! =)
Lykke til med innspurten! Jeg gleder meg til å se resultatet!

Irena sa...

Maria! Jag ÄLSKAR att läsa din blogg! Ingen kan skriva så spännande, levande och humoristiskt som du!
Spricker av längtan till att få se er lgh och er nya princessa!! Har en hemlig present som jag tar med mig sen när jag ser dig SNART! LOVE YA!/Irena