plæstik fæntastik

I dag hadde jeg en First Timer. For første gang i mitt liv satte jeg mine ben innenfor dørstokken til plastisk kirurgi! Nå kurrer du deg sammen i sofakroken og lurer godt på hva jeg hadde der å gjøre, eller hur?Jeg vet ikke hvordan andre opplever det når de skal treffe overlegen på avdelingen for plastisk kirurgi altså, men jeg fikk et intenst behov av - på tross for at vi skulle være der grytidlig på morgenen = litt mårrastress med småbarn osv osv osv - å ta meg bra ut. Hoppe i dusjen, sminke meg fint, slette håret (ok da, går aldri utfor døra uten sminke og fiksa hår! ) og kanskje viktigst: klær som gjør at overlegen ikke hopper på meg for å fettsuge/ brystforstørre/ ansiktsstramme (?) eller botoxere meg. Eller restylane eller hva det heter. Kjente behovet for å virkelig framtre som en velstelt, fin mamma... ingen på venterommet skulle liksom tro at jeg var der for å fikse på noe!

Venterommet var tomt bortsett fra et gammelt øk med solbriller i en stol og en sterkt parfymert mann i resepsjonsavlukket (Var vänlig och respektera andras privatliv - aktig skilt på døren inn dit). Dessuten var det ikke meg timen var for. Nei, det var for min sukkersøte Embla-skatt! Hun har et såkalt hidden ear og nå skulle de se om det var nødvendig å legge henne i narkose, snitte det opp osv osv osv. IKKE et initiativ som kom fra oss altså, og jeg ble veldig lettet da overlegen sa at det ikke var nødvendig å gjøre noe med det, det får i såfall være opp til Embla når hun blir bevisst på det selv. Takk og lov. :)

---

Har ellers hatt en fin dag: det går bra med Embla på tilvenning (som tar 2 uker i Sverige!). Jeg og fineste Josefine har gått tur til den nye leiligheten. I dag har de vært og slipt og polert parketten i stua - det ble som et nytt gulv jo! Veldig fornøyd. I går bestilte vi nye gulv til soverommene også... blir fint! Nå venter jeg på at Francis skal komme hjem fra butikken med sjokolade, skal få unna litt fix (som å lage plan for flytt + vask +++) og bare ta livet med ro. Gleder meg til å flytte!!!