vi har ingen baby lengre.

for nå er hun jammen blitt en unge.

for å underbygge denne påstanden vil jeg komme med følgende eksempel på hendelser som har inntruffet den siste uka:

1) awa linnea og jeg går til en jalla-butikk i nærheten for å sende en fax. innehaveren av butikken begynner å snakke med awa linnea og gir henne en klubbe (!!!!), noe awa linnea mottar med et stort glis og stikker inn i munnen - vel og merke med
papiret på. dette hadde aldri skjedd for noen måneder siden.



2) awa linnea har fått sin første tannbørste, og børster tennene sine selv (og mamma hjelper jo litt til da). hallo!!! tannbørste!!! forstår dere hva jeg mener??? ingen baby nei.




3) det ringer på døren og utenfor står to albanske småjenter.
albanske småjenter: "er awa linnea hjemme?"
maria: "ja"
albanske småjenter: "hva gjør hun?"
hahaha! komisk! det var nesten som jeg forventa at neste spørsmål var: vil hun komme ut og leke med oss! hjelpe og trøste og bære.




4) awa linnea ELSKER andre barn (inkludert speilbildet av seg selv, som hun ikke enda forstår at faktisk er henne selv, knis). vi har jo besøk av jeanette og miriam (4,5 mnd), og awa linnea blir helt vill når hun ser miriam, spreller med armer og bein, ler og prøver å få kontakt...noe som er totalt nytteløst, ettersom miriam couldn't care less! i dag satt vi på IKEA-restauranten og awa linnea satt i egen stol (noe som kunne vært punkt 5: hun sitter i egen stol!). plutselig får awa linnea øye på en liten pojke på nabobordet, som vi anslår å være ca. 3 år. awa linnea begynner å gjøre seg til, flørte og smile og le til den lille pojken! hahaha! francis: so much for å ikke oppdage at gutterasen eksisterer liksom! den lille pojken ble forresten kjempeflau, begynte å se ned i bordet og sånn! hahahaha!

det er ganske spennende og underholdene å ha en liten unge, må jeg si.

jeg trodde jeg holdt på å bryte et av de 10 bud, hahaha!!

plutselig en morgen slutta den fiiiiiiiiiiiiiiiine, og bra vannkokeren vår å fungere. just like that liksom. ikke så veldig morsomt, det kokes jo en del vann i løpet av dagen, til kaffe, til te, til grøt, til awa linnea........and so on. og dessuten var den jo så fiiiin. i dag gikk jeg og jeanette og våre to små knøtt til citygross for å handle, bl.a en ny vannkoker. jeg tok den billigste, den så helt okej ut. jeg kom hjem, og skulle pakke den ut og fornøyd installere den på kjøkkenbenken. men i et salig stress og med en liten sulten frøken på armen, så ble det bare tull og vas og jeg klarte å miste den i gulvet......noe som resulterte i en ødelagt vannkoker. ødelagt FØR den ble tatt i bruk. vel, sa jeg til jeanette. jeg går tilbake og lyver og sier at den allerede var ødelagt da jeg pakket den ut! and off i went, mot citygross for å spre mine løgner. jeg var ganske frustrert over å ha klart å ødelegge den, og håpet så gjerne at jeg skulle få en ny. og tanken om at jeg så mer sympatisk ut med en liten frøken i babybjörnen streifa meg dessuten også.



da jeg kom fram til kundeservice på citygross var det en lang kø, og jeg var nr 10 i køen. da begynte jeg å tenke. tenke på at jeg jo egentlig visste at man ikke skal lyve.

en gang, da jeg var ca. 5 år hadde vi besøk av elin, venninna til mamma. mamma skulle ut på et eller annet, og elin skulle passe på meg. jeg var ute, for det var vår eller sommer, og hadde fått beskjed om å være hjemme til barnetv. jeg dro til tante britt og onke kjell ove som bygde hus. jeg ble der lenge. jeg LØY til elin og sa at mamma hadde sagt at jeg fikk være hos tante britt.
mamma ble grusomt sint da hun fikk høre hva jeg hadde gjort. jeg kommer ALDRI til å glemme den kvelden. mamma tok meg opp, sånn at jeg satt på hofta hennes liksom, og inne i den ganske smale soveromsgangen vår tvang hun meg til å be elin - som også sto der - om unnskyldning. det var gruelig flaut og pinlig. jeg var bare 5 år, men lærte meg en skamfull lekse som jeg husker nå - 20 år senere - som om det var i går.

tilbake til nåtiden. jeg sto der i køa på citygross, og visste at det er galt å lyve. så jeg bestemte meg for å si det som det var, og heller håpe på at garantien skulle dekke skaden. og guess what - ærlighet VARER lengst. det var ingen problem, jeg kunne få en ny vannkoker jeg. men det var ingen flere igjen - så jeg fikk heller en som var mye mye finere, og faktisk lignet ganske mye på den fiiiiine, bra som vi hadde. jeg er ganske fornøyd.

jeg trodde at "du skal ikke lyve" sto i de 10 bud jeg.
men det gjorde det visst ikke.
men det er nok ikke så lurt å lyve likevel. ingen hvite løgner heller.
nå sitter jeg her og har en skinnende ren samvittighet. + at jeg har en finere vannkoker enn den jeg ødela i dag.
det er en god følelse. å ha skinnende ren samvittighet altså.


jeg tror jeg skal koke meg en kopp te nå jeg.

vil du putte meg i en boks?

nb: safe to read!:D

mange mennesker vil jo gjerne klassifisere en, vi gjør oss ofte opp en formening om hverandre - gjerne basert på førsteinntrykk, og gjerne basert på hvem vi selv er og kommer fra. tror jeg.

i rosengård er jeg vant til å bli forsøkt klassifisert. i går skulle jeg på jalla for å kjøpe melk, og utenfor butikken sto det tre jentebarn. da jeg kom ut viste de tydelig interesse på kontakt, og etter spørsmål en som var "är det din unge?", kom det: "är du alban?". okej. det er faktisk ikke første gang jeg blir klassifisert som albansk. eller polsk. eller stockholmare. parentes: jeg gikk hjem sammen med tre nye venner på 4 og 9-10 år; ata, arlinda og fiona. de vil komme på albansk gudstjeneste på søndag for å høre meg synge albanske sanger, og dessuten vil de gjerne komme på besøk andre dager, sånn ca kl 16. parentes slutt.

når jeg bodde på sørlandet ble jeg innimellom klassifisert som en nordlenning som var en smule for grov i kjeften og som MÅTTE like fisk i.o.m at jeg faktisk var nordlenning. parentes: jeg ELSKER fisk, bare ikke fiskePUDDING.

på lørdag hadde vi grillfest på gården. jeg satt sammen med mine kjære fjortiser - litt utenfor resten av flokken. så lød det:
fjortis: titta så många dom är. och alla är typ vuxna!
jeg: än jag, är jag vuxen?
fjortis: ja, fast du ser inte sånn ut. du ser ut som om du är typ 19.
jeg ble altså klassifisert som en voksen 19-åring som på en måte ikke passer helt inn med de andre voksne.

jeg kan ikke unngå å prate om at jeg er gift og har født (!!!) barn. det er en del av meg. jeg er dessuten ganske åpen og syns en prat rundt disse ting - gjerne med uselvhøytidelige innslag er veldig gøy. that's me. kanskje støter dette noen. kanskje blir det too much liksom. kanskje blir jeg klassifisert som en crazy mama (knis). kanskje blir bloggen min klassifisert som uegnet for ugifte.

jeg ELSKER bokser og det finnes maaaaaaaaaaaaaaange (fine) bokser i mitt hjem, som jeg elsker å organisere ting i.
men hvilken boks passer jeg inn i? eller passer jeg inn i en boks?

vil du putte meg i en boks?

betyr dette at hvetebrødsdagene er over?

dette er min mann:



det er fullt mulig at han blir lynings for at jeg legger ut bilde av han. MEN, det er min straff etter dagens episode i hjemmet.

SETTING: hele familien befinner seg på kontoret/stellerommet. francis skrur opp barnestolen til awa linnea. jeg skifter bleie på awa linnea.

francis: du anklager meg hele tiden! du går omkring som en brølende løve i mitt eget hjem og bare anklager meg.
maria: prøve du å si at æ e som djæveln sjøl?
francis: tja, jeg ser jo visse likhetstrekk!

dette er ganske fascinerende skal jeg si, ettersom det verste francis har kalt meg for er en dust. skal si man øker reportoaret sitt liksom. heldigvis har jeg beina godt plantet i sannhetens bok og vet godt at jeg ikke engang er i slektsskap med mr x i kjelleretasjen lengre. og heldigvis kjenner jeg mannen min så godt at jeg vet at han egentlig ikke mener sånne ting.

våre respektive mødre har kanskje bekymret seg til tider over tonen mellom oss i blant......men no worries: dette er krydderet i hverdagen vår!;) haha!



ps: og dessuten fikk jeg blomster fra han i dag:)

av og til...

er man litt sur når man står opp om morgenen. noen kaller det å stå opp på feil fot. jeg vet ikke hva jeg kaller det. jeg vet bare at av og til er man litt sur når man står opp om morgenen. kanskje man ikke er litt sur med en gang, men så snart du trår ut av senga så går ting galt: du slår tåa di i dørstokken, når du kommer inn på badet ligger det masse brukte klær på gulvet og håndduker overalt, du får tannbørstvannsprut i ansiktet, du mister all sminken din i gulvet sånn at det blir bråk og et styr uten like, du har bad-hair-day, mascaraen kommer på øyelokket og inn på øyet, vannkokeren funker plutselig ikke, livet er i ubalanse, du finner ingenting i kjøleskapet som du har lyst på, du har masse ting på lista som må gjøres, men som ikke er koselige ting, men meste pes-ting, som gjør at du ikke har så lyst til å ta fatt på det and so on and so on...



og av og til så er det ikke sånn i det hele tatt. man bare våkner og er litt sur. kanskje man har drømt at mannen var utro med halle berry. har dere lest lotta fra bråkmakergata? hun drømmer at søskenene slår bamse, og når hun våkner opp så tror hun det er sant og derfor er hun litt sur. faktisk så sur at hun ender opp med å krangle med mor og vil ikke ha på den stikkete genseren som kiler så stikkete, og så ender hun opp med å flytte hjemmefra. jeg forstår lotta fra bråkmakergata fra dypet av mitt hjerte.

jeg er ikke litt sur så ofte, allermest er jeg veldig gla. men når jeg er litt sur, så får jeg liksom ikke lov til å være sur. for eksempel når jeg gikk på TBBMI og bodde på internat, og våkna og var litt sur, så virka det av og til som om mange jeg bodde sammen trodde hele universet var i ubalanse fordi jeg var litt sur.
også ender man som regel i denne heller slitsomme situasjonen:

x: er du sur?
y: nei.
x: er du sikker på at du ikke er sur?
y: jada.
x: er du helt sikker? du ser liksom litt utafor ut....

blææææh! spare me liksom. plutselig blir man litt sur av sånn. og kan man ikke få lov til å være litt sur i fred og ro? som regel når man er litt sur, så går det over etter en liten stund, hvis man bare for være litt sur i fred. dersom noen kommer og pirker i en da, så kan det godt hende at man nærer surheten og da tar det plutselig lengre tid før man ikke er litt sur lengre.
lotta fra bråkmakergata fikk være litt sur i fred en stund, og hva skjedde? hun flytta hjem igjen da det ble kveld.
jeg bare sier det.

five fabulous months

I går ble Awa Linnea fem måneder!
Noen sier at tiden går så fort, og den gamle naboen vår Ulla-Britt sier at det er så synd fordi de er jo så "mysiga när dom är små". Ja, tiden går jo ganske fort...men samtidig ikke, syns jeg. For det er helt rart å tenke at hun BARE har vært her sammen med oss i fem måneder! Men jeg må også innrømme at da vi så på bilder av Awa Linnea fra når hun var helt nyfødt her om dagen, så ble vi ble jo litt småmelankolske. Men jeg nyter uansett hver dag! Og allting har sin tid tenker jeg. Og fem måneder gamle sjokoladeskatter er jammen ganske så sjarmerende! Det er mye prating og nye lyder på gang for tiden. Og hun er sååå nysgjerrig på alt som skjer rundt henne, på mat og drikke og leker og mennesker. Hun blir veeeeldig gla når hun treffer sin lille kompis Natanael på 4 mnd:) Også var det den bitinga da...hun har nok ikke helt kontroll på de to tennene sine stakkar, så plutselig biter hun seg i fingeren feks og blir jo kjempesint og lei seg. Og i går amma jeg henne, og plutselig beit hun seg skikkelig fast! Det var V-O-N-D-T og jeg tok fast i haka hennes og sa "NEI" med streng-stemmen. Hva gjør hun da? Begynner å HYLFLIRE!!! Den lille rampungen altså! Ikke så lett å holde maska da altså!:D

Sprøtt å tenke på at den lille luringen i magen var denne lille jenta!

lykken er...

...å sitte ved frokostbordet i strålende sol!
å spise vaniljyogurt med päron och ingefära med biter av nyhakka pære, eple og appelsin i.
å drikke nypressa kaffe. å høre på kanal24 på nettradio!
påskeferie! ha mannen hjemme. vite at det er ferie i to dager til! å ikke ha så store planer for dagen, annet enn å dra til gode venner på middag.

lykken er å være en liten familie! nyte livet sammen!!:D




francis kan sjonglere med tomater:



ps: ja, awa linnea har fått en tann. nesten to! psycho. puppen er fortsatt inntakt.