Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

torsdag 19. april 2007

av og til...

er man litt sur når man står opp om morgenen. noen kaller det å stå opp på feil fot. jeg vet ikke hva jeg kaller det. jeg vet bare at av og til er man litt sur når man står opp om morgenen. kanskje man ikke er litt sur med en gang, men så snart du trår ut av senga så går ting galt: du slår tåa di i dørstokken, når du kommer inn på badet ligger det masse brukte klær på gulvet og håndduker overalt, du får tannbørstvannsprut i ansiktet, du mister all sminken din i gulvet sånn at det blir bråk og et styr uten like, du har bad-hair-day, mascaraen kommer på øyelokket og inn på øyet, vannkokeren funker plutselig ikke, livet er i ubalanse, du finner ingenting i kjøleskapet som du har lyst på, du har masse ting på lista som må gjøres, men som ikke er koselige ting, men meste pes-ting, som gjør at du ikke har så lyst til å ta fatt på det and so on and so on...



og av og til så er det ikke sånn i det hele tatt. man bare våkner og er litt sur. kanskje man har drømt at mannen var utro med halle berry. har dere lest lotta fra bråkmakergata? hun drømmer at søskenene slår bamse, og når hun våkner opp så tror hun det er sant og derfor er hun litt sur. faktisk så sur at hun ender opp med å krangle med mor og vil ikke ha på den stikkete genseren som kiler så stikkete, og så ender hun opp med å flytte hjemmefra. jeg forstår lotta fra bråkmakergata fra dypet av mitt hjerte.

jeg er ikke litt sur så ofte, allermest er jeg veldig gla. men når jeg er litt sur, så får jeg liksom ikke lov til å være sur. for eksempel når jeg gikk på TBBMI og bodde på internat, og våkna og var litt sur, så virka det av og til som om mange jeg bodde sammen trodde hele universet var i ubalanse fordi jeg var litt sur.
også ender man som regel i denne heller slitsomme situasjonen:

x: er du sur?
y: nei.
x: er du sikker på at du ikke er sur?
y: jada.
x: er du helt sikker? du ser liksom litt utafor ut....

blææææh! spare me liksom. plutselig blir man litt sur av sånn. og kan man ikke få lov til å være litt sur i fred og ro? som regel når man er litt sur, så går det over etter en liten stund, hvis man bare for være litt sur i fred. dersom noen kommer og pirker i en da, så kan det godt hende at man nærer surheten og da tar det plutselig lengre tid før man ikke er litt sur lengre.
lotta fra bråkmakergata fikk være litt sur i fred en stund, og hva skjedde? hun flytta hjem igjen da det ble kveld.
jeg bare sier det.

7 kommentarer:

prinsesselisabeth sa...

å, kjæreste maria!
æ skjønn det der så utrulig godt!
det va som du skulle skreve om mæ, altså.

æ e også sånn, mest glad, men nån gang litt sur, og kanskje litt trist?
og da e det godt å få vær det litt aleina sånn at det går over, også kan man smil igjen.

kleeeeeeeemmmmmmmmm

Hilde sa...

håper ikke jeg var x på ti-bi-bi-emm-ai så ofte!awa er drop dead gorgeous! Ludvig har blitt 7 måneder! Det går så fort!!!

hannah sa...

Det e utrolig kipt at man kan bli så mye mer sur av at andre skal blande sæ og kommentere når man e sur...for man vil jo bare at det skal gå over.
Men det e utrolig ka man kan gjøre av små ting for at man enten skal bli gla eller sur/lei sæ.
I'm so happy, shnappy, shnappy, shnappy....:P

Sukkerspinn sa...

Vet du at du no brukte ordet "sur" 19 gang? (20, om du tar med "surheten"). Godt det ikkje va stil på Kongsbakken, altså... E du sur, Maria? ;)

Nei, seriøst, du har min hele og fulle forståelse. Og det verste æ vet når æ e sånn "litt sur" e overglade menneska som prøve å prakke på mæ gladheta si. Særlig om d e tili om mårran. Som å helle romfergebensin på bålet.

Hmm, bare ikkje la det gå ut over ungen med tenner i puppen. For da må æ komme ned å banke dæ litt.

*Love Love*

Anne Linn sa...

Hehe. Nå tenkte jeg litt samme som Hilde... "Håper ikke jeg..." ;) Internatliv og ekteskap - litt det samme? Tror man løser mange konflikter når man bare lar folk være i dårlig humør litt, at man ikke tror at alt har en grunn og at grunnen det er meg. Så sur på du, Maria! :) Love you!

frøkenfryd sa...

tror det er et jentefenomen.
at man vil være alene når man er sur. kjenner meg hvertfall ogs¨å veldig godt igjen. når jeg er sur er det siste jeg vil å prate, eller å møte (som linn sa) blide eller overentusiastiske,krevende folk.

og det er typisk at alle tror det er mye verre enn det egentlig er.
noen ganger vet man ikke selv hvorfor man er i dårlig humør. da er det hvertfall irriterende med folk som spør hvorfor.

(men noen ganger fint. hvis det er alvorlig og man trenger å prate.)

dronningmia sa...

viktig poeng du har der frøken fryd! at man av og til ikke vet hvorfor man er sur. og seff er det fint at folk bryr seg...i tilfelle det er alvorlig liksom.