Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

mandag 24. september 2007

mitt forhold til fluer og andre insekter med vinger.

jeg har alltid en flue etter meg.

det står in the holy bible at når gud så på det han hadde skapt så var han fornøyd og han så at alt var godt. helt personlig har jeg litt problemer med å se fluer, maur, insekter sånn generelt som godt. jada, jeg forstår at de er kjempeviktige i livssyklusen og vi skal jo være flittige som maur og alt sånt, men fluer kan irritere meg så sinnsykt mye.



hver sommer og litt sånn utover høsten, når det er ganske varmt enda, sånn som nå, invaderes mitt ellers så fredelige hjem av en horde ekle små, sånne lette liksom, lysebrune fluer. de er everywhere! de lager ingen lyd, de bare er der og er så ekle og irriterende! det er umulig å ha framme frukt, da tiltrekker du bare enda flere av dem. dette medfører en ekstra stor trang til å vaske alt hele tiden, i fjor tok jeg t.o.m til meg tipset om å vaske bananene når jeg hadde kjøpt dem, for å få vekk et eller annet som tiltrekker småkryp. kan de ikke bare forsvinne fra mitt hjem?

jeg har nesten alltid en veps etter meg. det er så ydmykende at et lite gult og svart vesen skal få en til å miste dronningverdigheten så lett i all offentlighet. hvordan skal man egentlig oppføre seg når man attakeres av en veps? det er litt vanskelig å stå der og forholde seg helt rolig. og er det ikke når man møter bjørner man skal stå helt rolig, eller spille død eller noe sånt? funker det på en veps?

mygg er et kapittel for seg selv. de har vært etter meg hele livet. familien dro på campingtur til sverige. hvem fikk alle stikkene? jeg. team i tunisia, hvem fikk alle stikkene? jeg. hovent ansikt. mine venner trodde jeg hadde på rosa øyenskygge. det hadde jeg ikke. i italia var det blod på veggene etter heftige netter da jeg i fortvilelse og med eget liv som innsats gjøv løs på blodsugerne.

på fredag gikk jeg og joseline hjem etter en handletur. inn på synsvinkelen min dukket det plutselig opp en flue. and guess what? den fløy rett inn i øyet mitt. hvor den endte sin karriere. problemet var at jeg ikke fikk den ut! på åpen gate måtte joseline grave fluerester ut av hvitøyet mitt. traumatisk.

jeg syns fluer bør boikottes.

7 kommentarer:

elisabeth sa...

i´m all for boikotting, babe!
kjenner nesten at det begynner å klø bare jeg tenker på alle ekle insekter.
det hjelper ikke at man bor i norge, i nooord, hvor det liksom ikke skal være noen farlige insekter.

vil uansett kalle dem farlige, det går jo utover psyken:P

Anonym sa...

I hear ya, sistah!
Men det e for øvrig all sympatien du får fra denne kanten. For æ har egentli bare en kommentar:
Sånn går det når du velge å fløtte dit ned! Her i byen har Tijn hatt snø i snart en måned, og æ har ikkje sett snurten av ei einaste flua siden slutten av August. Minst. Bare sånne søte nattsvermera. Noen fordela ska d jo være når man har vinter i 7 mnd. Som for min del e helt i orden.
Og ja, en ting til; Nei, det hjelpe ikkje å stå i ro.

Anonym sa...

Har sjøl ei lita historia tell dæ, maria... her om dagen dukka d opp ei lusflua i mitt hjem! har du hørt om dæm? d e i allefall som en edderkopp med vinga..utruli kjapp å umulig å ta live av med mindre du har mur/betong som underlag. Min kjære mann har vært på jakt i skauen, å dermed tok han besøk med sæ hjem. uvelkomment besøk. vi slo, knipsa, boksa, denkte å alt mulig førr å drepe den, å etter langt om lenge døde den. phu... MEN! et par daga etter lå heile familien Hustad på golvet å lekte (med miriam altså...) Plutselig ser æ min kjær mann i rosa panikk med knyttneven flere ganga i golvet! alt han makta! æ skjønte jo ingenting! d va enda ei lusflua..kanskje brorn tell den første eller nåkka..? i alle fall, den blei borte! å dåkker vet følelsen av å ha sedd en edderkopp, dåkker spring å hente papir for å ta den, men når dåkker kommer i retur e den ikkje der lengre..? iijuu... å plutselig så sto han der! på handa mi! æ prøvde å reste han av, men han ville ikkje av! æ ropte tell han arne: slå handa mi, slå handa mi!!! hehe... arne, den gentleman som han e, bare "feide" over handa mi, man slår jo ikkje kona si da! så der sto vi å så på den på golve! "drep den, drep den!!" ropte æ... arne bynte i all hast å leite etter det rette redskapet (som sagt, den va vanskelig å ta livet av). å så va den død. å sia har ingen sett dæm... æsj, d klør.

Anonym sa...

LOL!

Anonym sa...

hahaha, jeanette!!! æ smile stort.
takke ellers for all sympati og forståelse.

Sverre sa...

ja.. no kan du gå inn å se på nybloggen t brordin :) tenk at dokker ikkje ringe mæ å.. tenk det;) kossn går d med nurke?

Anonym sa...

2 ord " vask deg"