Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

tirsdag 6. november 2007

Jeg har litt panikk.
Det er tirsdag og det er 6 dager til hjemme-eksamen skal leveres inn. Den ene er ferdig, så og si.



En gang var jeg på veiledning i forbindelse med en semesteroppgave og jeg husker at veilederen hadde en sånn akademisk-morsom tegneserie-forklaring på de ulike fasene av produksjonen av semesteroppgave/hjemme-eksamen. En av de fasene er totalt oppgitthet og stagnasjon, om jeg ikke husker helt feil. Jeg har befunnet meg i dette stadiet i over 1 uke nå. Jeg kommer simpelthen ikke i gang! Oppgaven handler om buddhismen, om madhyamaka og yogacara og forholdet mellom de to. Jeg har ingen referanserammer, og forsøker fortvilt å skape meg noen! Men alt er så abstrakt og komplisert, og alle uttrykkene er så fjerne fra min egen virkelighetsoppfatning. Chakra, dharma-lysglimt, atman og den firfoldige negasjon du liksom! Hvordan klarer buddhistene dette? Seriøst? Er jeg ikke et menneske? Er jeg bare noen flyktige lysglimt?

Nå sitter jeg i den ørtende time og knør med dette mongo emnet. I stedet for å drøfte madhyamaka (som jeg endelig har lært meg å skrive uten å måtte se i boka) og yogacara-filosofien, fylles hodet mitt med alternative framtidsplaner. Plutselig blir alt annet så mye mer interessant. Jeg søker på andre typer studier. Eller tenker at jeg skal hoppe av studiet og bli en bohemsk (neida) forfatter. Men, no worries pappa, jeg blir nok lærer skal du se. ;)

Jeg befinner meg i frykten og forvirringens dal og frykter at jeg ikke kommer meg opp fra den! Glir hele tiden i dharma-gjørme i skråningene og når jeg prøver å klatre oppover ved å holde meg fast i noen grener, snubler jeg i en eller annen teori om at grenene egentlig ikke ER, de er bare en feil virkelighetsoppfatning som et resultat av at språket ikke strekker til.

Forvirret nå?
Det er jeg også.

4 kommentarer:

Kathrine sa...

*plutselig glad for å være ferdig med studier*
Jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempebra Maria!

jeanette sa...

så flink som du e å skrive trur æ åsså d her kommer t å gå kjempebra.! :) *gir-nytt-mot-klem*

Berit sa...

I know the feeling...har det litt sånn med retting av diverse innleveringer.

Sukkerspinn sa...

Ja, det siste avsnittet måtte æ lese en gang ekstra. Men æ skjøøøøønne så goooodt ka du mene! Og det e IKKJe nåkka arti. Kanskje vi bare skulle gjøre realitet av den interiørarkitekt-greia? Koffer skal d være så vanskeli, liksom!
*klem* I know u can do it!