Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

fredag 9. november 2007

la oss snakke litt om vær og vind...

francis fortalte meg nettopp at det er meldt orkan i malmö i dag.



jeg tar det med knusende ro. jeg er jo faktisk oppvokst i hardt vær på sommarøya, der vi KRØYP hjem på alle fire fra sommarøy skole for å ikke blåse av veien, der mamma kom og henta meg en gang pga været, selv om skolen lå hva, 600 meter fra hjemmet vårt? det takan FLAUG av og vinduene bulte mang en høst og vinterkveld. det knaket i vegger og ulte i huset, spesielt på lilledoen. tapeten i stua hadde fått sprekker, og en 8 år gammel dronningmia trodde det var pga vinden, og at veggene skulle gi etter når som helst. strømmen gikk, vi kokte middag på peisen og hadde stearinlys med inn på badet. mørketid. nordnorsk sjarm. DER oppe snakker vi vær og vind!

når jeg var på utveksling i caen, normandie, snødde det for første gang på et par år. alle utvekslingsstudenter fra afrika og arabiske land gikk amok og lagde snømenn og hadde snøballkrig i 2-3 cm høy snø. trikken ble innstilt på grunn av "all snøen". jeg måtte dra på smilebåndene over disse menneskene. jeg husker da jeg gikk i 8 klasse på brensholmen ungdomsskole og veiene FAUK igjen sånn at vi tilbrakte massevis av timer isolert på brensholmen skole! vi ble sendt i flokk til butikken, i følge med lærer, for å kjøpe tomatsuppe. bussen kom på tidligkvelden, veien til sommarøya var åpnet, men alle kattfjordværingan måtte søke asyl i de mange hjem på brensholmen/sommarøya. vel inne på bussen blåste veiene nok en gang igjen, og vi satt i gud vet hvor mange timer der inne på bussen. det var rett rundt fastelaven, og vi overlevde på berlinerboller som aldri kom fram til voll-butikken.

her i malmö kaller de snøfall for snøstorm. det får en sommarøyværing til å bryte ut i flor/roll on the floor laughing.
så jeg lener meg trygt tilbake i stolen min og fortsetter å skrive på hjemme-eksamen, mens jeg innstiller meg på det vi som vet litt mer om vær og vind kaller en stiv kuling.
skal heller oppdatere dersom det virkelig bryter løs her.

peace out.

8 kommentarer:

prinsesselisabeth sa...

du e bære heilt utrulig, maria!:)
haha, vi har vel vært ute ei vinternatt før, kan du sei.

Sukkerspinn sa...

Hihi, ja æ må si at da æ hørte om "uværet" sørpå, så va æ i affal ikkje det minste bekymra for DÆ. Det eneste hadde i såfall vært at de skulle instille alle offentlige transporta og sånn. Eller gå tom for mat i butikkan. Det kan man ikkje gjøre så masse med. Men så koseli å høre at dokker får en skikkeli høst-storm. Og MER snø enn i Tromsø. I alle fall pr. nuh. Kjempelykketil me hjemmeeksamen. Måtte inspirasjonen komme og ta dæ:-)

jonætta sa...

æ elske uvær!! :)

jonætta sa...

så lenge folk ikkje dør da... men sånn skikkelig sommarøy-uvær! :)

mona "søringen" sa...

æ savne sommarøy!! savne snøhuln der vi evakuerte, savne iskalde kinna som blei varm og rød når man kom heim te ho mamma og fikk kakao, savne å knuse rute på sommarøyskol`n med steinharde snøballa, savne sparketogan ned "småtte", savne den signalrosa kjeledressen og signalgrønne snowjogga, savne aking ned "olabakken" der vi for over veien uten å vite om det kom bil eller ikkje....., !!førr en barndom vi har hatt!!!! kan ikkje overgås!!!
og ja; æ LER av søringan her nede som fær av veien pga 4 cm snø!! trafikken står stille og folk hold sæ inne førr å ikkje snø inne!! så våkne de dagen etterpå, snøen e vekke og de e sjeleglad de overlevde marerittet!!

Berit sa...

Mona; du var en skikkelig rampeunge (les: ruteknusing på skolen)!!!!

dronningmia sa...

åh, det der brakte mangt et varmt minne tilbake! sparketog ned småttet MED snowjogga på, hehehe! eller i laidda!! og olabakken, det va en slager. der æ fikk kjeft av han stein og blei beskytta av ho astrid. det va tider det.

Kristian André Gallis sa...

Bildet av uværet er mitt, og jeg vil at du fjerner det fra bloggen din.

Kristian André