Mitt første forsøk på å skrive en sonnett (eller hva det nå heter på norsk!)

Jeg har (forhåpentligvis) pakket bort Style in fiction-bøkene en gang for alle, og har nå begynt et nytt kurs denne terminen: Poesi. Min lærer er en likeable guy from the states, poet og veldig...........hmm...poet-aktig! Som følge av dette forventes det tydligvis at vi ikke bare skal lære oss termer innen poesi, men vi skal også skrive poesi. Jeg har skrevet poesi før, bl.a til Francis når vi gifta oss, men har litt angst og problemer når jeg får det i lekse og poesien i tillegg skal innta en spesiell form.

Jeg brukte sånn ca 45 minutt på mitt forsøke på en Petrarchan Sonnet, ikke en av de mest ambisiøse studentene i klassen, med andre ord. Jeg lever fortsatt i håpet om at alt ordner seg til slutt liksom. Jeg har ABBA ABBA CDDC EE rimet inne, men sonnetten skulle også være i pentameter, og det vet jeg ikke helt om var så vellykket i mitt tilfelle. Syns det er vanskelig å telle takter liksom! Og igjen lever jeg da altså i håpet om å falle i nåde hos Darius (poeten).
Uansett, så var det faktisk litt morsomt å skrive også. Jeg liker jo egentlig å skrive. Men det er alltid litt skremmende å bli pusha lenger.

Litt pinlig og liksom selv-utleverende, men her er min første "sonnet":

There is this man, he calms my waters: Be still.
His soothing, yet strong words of peace divine
It has forever captured this heart of mine
I never sought, just stumbled, just faltered, ’till
the sun broke through, appeared behind the hill
My fear shed to pieces, no more of that kind
Showing me love I thought never I’d find
Not a thing in this world giving me such a thrill
When all is new, when darkness flew, when all that’s left
is hope renewed. When life arise, like flowers in sand
Peace given to me from a carpenters hand
I’m keeping it safe from all ’temptions of theft
So darkness: just come, you harm me no more
I’m walking with him, in his strength I will soar

Nå kan dere tolke den!! :)

Og ps: det kommer snart bilder fra 2-årsdagen!:)