Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

lørdag 27. januar 2007

huff!

nå vil jeg skrive litt om naboskap.

jeg kommer veldig godt overens med naboene våre. i og med at vi bor i blokk er det ganske mange av dem. fra ganske mange forskjellige nasjoner. de aller aller fleste er veldig veldige trivelige. også har du dem som er trivelige, men som likevel blir et lite issue i hverdagen.



nå vil jeg skrive litt om de sistnevnte...

vi har nå bodd her i 1 1/2 år, og har ikke merka noe støy fra leilighetene rundt oss...inntil i høst. da flyttet det tydeligvis inn en ny familie i leiligheta ved siden av oss. høsten kom med et til tider øredøvende bråk fra våre nye naboer. det gjelder musikk. det gjelder det jeg bare kan betegne som fylleskrål. det gjelder et lydnivå som om det foregikk i naborommet. eller t.o.m i stua vår. det gjelder en grusomt skummel bulldogg-aktig hund som bjeffer og som må holdes på 30 meters avstand når man passerer (ellers hogger den i deg).
når det har blitt for mye bråk har vi forsøkt den gode gamle bank-i-veggen-hint-hint. hva skjer? bank-bank-tilbake hører vi. etter noen ulidelige minutter henter francis en hammer og en bok (vil jo ikke få merker i veggen) og banker igjen. hva skjer? musikken skrus opp og den falske mannsrøsten blir sterkere. etter en time holder man på å bli gal, og er på vei over for å smelle litt med leppa, men da blir det endelig tyst.

det har vært en lang dag. nå er jeg alene hjemme mens francis er hos en annen nabo og spiller poker (ny farsott i menigheten). awa linnea har akkurat sovnet. jeg har benka meg framfor macen med god drikke, litt snacks og med gode utsikter for en mysig tv-kveld.

da skjer det.

den intense, tradisjonelle bosniske musikken slås på full guffe. hver gang sangen tar slutt håper jeg det er over. men neida. det hele når nye høyder når sangene får harry 90-talls gitar-riff. etter en stund banker jeg i veggen. hva skjer? ingenting! full ignoranse fra min egentlige trivelige nabo. hører de ikke bankene mine?

jeg vil ikke tilbringe lørdagskvelden med bosniske toner i øret!
jeg har hodepine.
jeg ar lyst å sette meg i et hjørne å skrike høyt i frustrasjon.

mitt spørsmål er: hva gjør man med sånne naboer???

4 kommentarer:

lizzborn sa...

Uff stakkars dere, sånne ting er jo kjempe pes.. Du får grave fram Jan Honningdal-cden din, finne fram ørepropper og skru opp på 10, så vil dere nok komme til et kompromiss:)

Kathrine sa...

Flytter? Det var kanskje ikke så konstruktivt.. Men kanskje du kan ta på deg "gratis bussreise looken" din og ringe på og forklare hvordan du har det? Fell en tåre eller to i tillegg, så er det i boks tenker jeg.

Anonym sa...

Fytti så irriteranes!! Kjenne frustrasjonen din helt hit.
Har dokker ikkje en svensk Narvestad eller nåkka? Finnes mange andre ting du KAN gjøre, men de e ikkje så fredsskapanes...
But then again, d e jo ikkje naboan heller. Bare èn ting igjen da; få dokker bikkje. Og ei som e STØRRE enn den derre bulldoggen!

Anonym sa...

Ring MKB!

David