Velkommen!

Bloggen min faller utenfor de typiske kategoriene... jeg blogger mest som jeg vil, om hva som faller meg inn, og når jeg har tid, inspirasjon eller får bloggeånden over meg.
Jeg er kjempegla for at du stikker innom og setter Stor Pris på et hei fra deg i kommentarfeltet...

søndag 6. april 2008

den første omgangssyka.

Når man våkner kl 07 en lørdagsmorgen av at datteren setter seg opp ved siden av en i senga, begynner å gråte for deretter å kaste opp gårsdagens fløtegratinerte poteter, falukorv og tomater og hulker "mamma! mamma!" i totalt sjokk over den nye erfaringen.......når man da ikke kjenner irritasjon over at det rene sengtøyet (og du + datteren) er nedspydd, men bare kjenner mammahjertet buldre og slå...

Når man på vei ut av garderoben på SATS (hvor man har begynt å pumpe jern og div på gymmet, etter instruksjon fra Sebastian (se tidligere innlegg i januar eller noe), og er på vei mot høyskolen (hvor man skal intenslese et helt pensum før mandag når man får utlevert semesteroppgave som man helst skal være ferdig med om en uke) blir oppringt av stresset, men fattet ektemann som med rolig stemme sier "Maria, du må bare komme hjem med én gang. Awa Linnea er skikkelig dårlig og har spydd 5 - 6 ganger og jeg trenger hjelp."...

Når dette leder til videredeligering av div kirkeoppgaver (og det ikke er så mange å deligere til) + innstilling av koselig lære-å-bake-brød-avtale med gal honduraner, og senere middagsavtale med dennes familie...

Når man koser seg hjemme en hel dag selv om datteren med jevne mellomrom spyr ned x antall antrekk (på både mor og far og barn), sofa, pledd, håndduker, Lille Mø...

...da forstår man at noe har endret seg drastisk i livet.
Etter Elisabeths innlegg om bekymringer og tanker vedrørende dennes datters fremtidige omgangssyker, hadde jeg selv gjort meg opp noen tanker om hvordan jeg ville reagere i en slik situasjon. Jeg hater (å) spy, og jeg hater hvertfall andres spy. Men det går greit, Elisabeth, det går greit. Du skal se at du også blir den mamman som gir cola og holder håret og trøster.

Og når alt dette inntreffer og man sitter igjen med en sinnsyk kleshaug med spy (og fra i dag- diaré) - klær, og når man ikke har vaskemaskin i leiligheta og det ikke er ledig i tvättstugan før tirsdag...
...da skal man være gla for sine irakiske og bosniske naboer som lar en smyge seg inn mellom disses tvätt-tider.

PS: er det dårlig gjort å være litt gla for at datteren er såpass redusert at man får kose seg masse med henne i armkroken hele dagen + at hun er så redusert at det betyr at en kan spille Ticket to Ride med ektemannen x antall ganger uten at datteren plukker bort alle tog og gjør spilletid så og si umulig?;)

6 kommentarer:

Kathrine sa...

Nei det er hjemme-med-sykt-barn-bonus det maria, en slags forskuddsbetaling på nesten-frisk-dagene som er da de for friske til å ha vanlige dager men for syke til å gjøre vanlige ting. Også kjent som sutre- og klagedager.

Jeg har et pent bilde av awa fra vi var på øen og traff dere - hvis det scrappes, kan det publiseres?

Anonym sa...

:)

bildet kan publiseres, jeg venter i spenning...:)

Anonym sa...

sutre- og klagedager... beskriv ganske sikkert mine 5 siste daga med mi syke, men ikkje syk nok, datter.

Anonym sa...

Min helt. Æ vet nesten sikkert at den dagen mine fremtidige unga har si første spysjuke, blir det en oppgave for mannen min å tørke alt spyet, og min oppgave å gi cola. Med ganske stor sannsynlighet. Bøye mæ i støvet for mammahjertet ditt.
Og æ tror nok åsså at spilletida e mer bonus etter alt spyet enn et dårlig-samvittighet prosjekt.

Anonym sa...

kremt.
francis tørka mest.

Anonym sa...

*knis*
Æ late som æ ikkje har lest akkurat det.