Ved kassen havnet vi i samme kø, og når vi pakket varer sier fruen til meg:
"Visst är det jobbigt att handla?"
Smalltalk tror jeg det heter. For jeg pjatta med som bare det.
Og ikke før jeg ruslet hjem med to overfylte handleposer under vognen + kjøkkenruller og ovnsformer over disse, og maxipakke med Lambi toalettpapir og 2 pakker Pampers oppå vogna - O G musikk i ørene, begynte jeg å fundere litt.
For vet du hva jeg svarte fruen?
"Ja, det är det. Särskilt om man handlar själv."
W h a t ?!?!
Hvor i hele verden kom det svaret fra?
Faktum er at det jeg svarte er en big fat L I E .
Jeg liker faktisk å handle! Når jeg av og til skal ha litt alene-tid har det hendt at jeg tar sykkelen til Francis og drar å handler! Det er faktisk svært sjelden at jeg opplever det som jobbigt å handle.
Når jeg rusler mellom varehyller og fyller handlekurven føler jeg takknemlighet. Takknemlig for å kunne handle matvarer og bleier og kaffe og oppvaskkoster. Takknemlig for at jeg har muligheten til å kjøpe god mat som jeg kan servere middagsgjestene våre i dag. Jeg liker følelsen av å gå i butikker. Jeg liker å gå til Möllevångstorget og kjøpe grønnsaker, frukt, egg og blomster.
Hvorfor svarte jeg at dette var jobbigt? Og særlig når man handler alene?
Lurer på hvor mange andre usanne smalltalk-lines jeg serverer folk jeg møter på?
Og forresten, om man syns det er jobbigt å gå i butikken, så kan man jo bare handle over nettet. Sånn er det nå for tiden.
