Nesten-ulykke

Jeg og Awa Linnea var på vei hjem, triste og litt nedstemte fordi vi kom fra centralen hvor vi har sendt tante Maria og onkel Stephan hjem til Norge. Vi går av på Vitemölle og skal innom bakeriet for å kjøpe boller. Kommer til fotgjengerfeltet og venter på å få krysse gaten. Gaten har to filer hver vei. En bil stopper for at vi skal få gå over. Jeg nikker høflig som takk og er kommet halvveis over veien i det jeg ser at en taxi er på vei rett mot oss i en sinnsyk fart! Med hjertet i halsen bråstopper jeg og mens taxien dundrer forbi, og sjåføren er helt upåvirket av at han nesten traff barnevognen med min dyrebare datter i. Jeg er så redd at jeg nesten begynner å gråte, men i stedet overmannes jeg av et altoppslukende sinne som formelig spyr eder og galle (høylydt) etter den *biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip* personen som nesten meiet oss ned på FOTGJENGERFELTET.
Hallo. Dette skiltet og de malte, hvite stripene over asfalten fatter t.o.m jeg hva signaliserer!



Jeg vil flytte hjem til Sommarøya. Der er det mer trolig at bilistene stopper for å hilse heller enn at de meier deg ned.